En ting jeg ALDRI skal bruke tid på i ferien igjen

Årets sommerferie har lært meg særlig en ting. Og den hadde jeg i utgangspunktet ikke tenkt til å dele med noen. Men så fikk vi utrolig hyggelig besøk av en venninne fra barneskoletiden og hennes familie for noen dager siden. Da fikk jeg bekreftet at jeg ikke er den eneste som har gått i denne fella. Så dermed ser jeg på det nærmest som min plikt å advare alle som er i samme situasjon som meg – altså småbarnsmor med en litt over middels interesse for god mat.

For når ferien kommer så får jeg så lyst til å lage noe godt. Noe som vi ikke spiser i hverdagen. Noe som kanskje tar litt lenger tid enn det familien strengt talt er vant til, og som krever forberedelser av sorten: Innkjøp i butikker som ikke er å oppdrive i umiddelbar nærhet til hjemmet.

Et sted må jo ferden starte – og det er et sikkert tegn når mor begynner å pløye gjennom kokebøker som om det skulle være ukeblader. Hun noterer noe på en lapp ved siden av, og far trekker seg stille tilbake og dypere ned i avisen.

Så skal hun ut å handle. Hun har lært såpass mye at barna lar hun være igjen hjemme med far. For det blir ikke mye shopping med tre stykker hengende på slep. De vil jo heller på kafeen som ligger rett rundt hjørnet, eller i lekebutikken som byr på alt annet enn grønnsaker. Nei, denne gangen får de bli hjemme. Med lapp i hånd legger jeg ut på utflukt med store forventninger.

Mor kommer strålende fornøyd hjem til en gjeng som har ventet i et par timer – er det ikke mat snart? Jo da, sier mor. Nå har jeg vært så heldig å få tak i all verdens nydelige ingredienser. Nå skal jeg lage en utsøkt middag til dere – faktisk flere retter!!

Barna ser ut som spørsmålstegn, mens far har lært såpass at han ikke sier noe – ikke akkurat nå i alle fall.

Mor setter i gang med bardering, blansjering, blåkoking og alt annet som må til. Og det tar tid! Det tar haugevis av tid – særlig for en fireåring der det romler i magen. Mor svetter. Nye ting på kjøkkenet tar alltid lengre tid enn det du tror. 

9 timer senere er dette det du ser:
En far og en mor som sitter helt apatiske ved middagsbordet. Begge er dratt i ansiktet. Poser under øynene. Og barna, jo de er i hagen og hopper på trampolinen. Den maten mor hadde brukt 8 timer, jeg gjentar 8 TIMER på å lage ble så vidt smakt på og fortært på nøyaktig 8 minutter av treerbanden!

Og hva mer kan du vel egentlig forvente? De er barn. De er ikke gourmetelskere som sitter og nyter sammensetningen av smaker. Og gourmetelsker er det siste jeg er også akkurat der og da. Far spør forsiktig: Hva skal vi ha til middag i morgen? Jeg svarer med et dypt sukk: Ferdiglagde fiskekaker og ris. Kanskje revne gulrøtter hvis jeg orker… 

Så hadde reklamen nesten rett – Det enkle er ikke ofte det beste, det enkle er ALLTID det beste.