Da førskolebarna sang denne på sommeravslutning i barnehagen i dag, var intet foreldreøye tørt. Han som kom rett fra kontoret i mørk dress. Hun som kom i treningstøyet. Han som hadde bakt kaka og hun som hadde hatt med eggerøre og spekeskinke. Ingen klarte å holde tårene tilbake. For hva er vel mer rørende enn barn som synger? Og som er ferdig i barnehagen og skal begynne på skolen!
For siste gang
Døren låses, porten lukkes.
alt er gjort for aller siste gang,
gi meg hånden før du reiser,
sett deg ganske stille på mitt fang.
Om det som er forbi er forbi,
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske
det vi delte, du og jeg,
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg.
Være sammen, siden skilles,
det er veien hver og en må gå,
la oss ikke være triste,
selv om det er oss det gjelder nå.
Om det som er forbi er forbi
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske
det vi delte du og jeg,
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg.
Døren låses, porten lukkes.
det er gjort for aller siste gang,
om vi siden aldri møtes,
kan jeg være hos deg i min sang:
Om det som er forbi er forbi.
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske
det vi delte du og jeg.
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg.
Viser innlegg med etiketten opplevelser. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten opplevelser. Vis alle innlegg
torsdag 13. juni 2013
For siste gang
torsdag 9. september 2010
Satt ut av bobleplast - når opplevelse betyr alt
La oss si at jeg eier en kaffebar. Jeg møter en person som spør meg hva jeg driver med. Vil jeg da i 2010 svare: Jeg selger kaffe billigst i byen! Neppe. For driver du en kaffebar i 2010, så er det ikke kaffe du selger, du selger opplevelsen som knytter seg til det å nyte en deilig kopp americano, cappuccino eller espresso om du vil. Den trenger ikke være billig for at folk løper og kjøper.
La oss si at jeg trenger å fornye garderoben, og sånn helt tilfeldig stikker innom Dolce Gabbana i Barcelona. I døra venter to servicemedarbeidere som bærer meg på gullstol frem til en kopp med grønn te og stativet med t-skjorter. Jeg kommer ut med en t-skjorte sirlig innpakket i nydelig silkepapir i et lekkert handlenett og en lommebok som er betraktelig tynner enn da jeg gikk inn. Det jeg har betalt mest for er opplevelsen.
La oss si at jeg finner en vare jeg ønsker å kjøpe via internett. Jeg fyller ut der det skal fylles ut, og klikker bestillingen av gårde. Dagen etter dukker varen opp i posten: En stor, brun pappeske fylt med... BOBLEPLAST! Jeg graver dypt i esken og finner til slutt det jeg har kjøpt.
Heldigvis en meget rask levering til en meget god pris. Men hva skjedde med opplevelsen? Har ideen om at alt skal gå så fort - helst ikke mer enn ett klikk - tatt helt overhånd i e-handel? På alle andre områder er det opplevelsen som betyr alt, så da blir man jo litt satt ut av bobleplast...
La oss si at jeg trenger å fornye garderoben, og sånn helt tilfeldig stikker innom Dolce Gabbana i Barcelona. I døra venter to servicemedarbeidere som bærer meg på gullstol frem til en kopp med grønn te og stativet med t-skjorter. Jeg kommer ut med en t-skjorte sirlig innpakket i nydelig silkepapir i et lekkert handlenett og en lommebok som er betraktelig tynner enn da jeg gikk inn. Det jeg har betalt mest for er opplevelsen.
La oss si at jeg finner en vare jeg ønsker å kjøpe via internett. Jeg fyller ut der det skal fylles ut, og klikker bestillingen av gårde. Dagen etter dukker varen opp i posten: En stor, brun pappeske fylt med... BOBLEPLAST! Jeg graver dypt i esken og finner til slutt det jeg har kjøpt.
Heldigvis en meget rask levering til en meget god pris. Men hva skjedde med opplevelsen? Har ideen om at alt skal gå så fort - helst ikke mer enn ett klikk - tatt helt overhånd i e-handel? På alle andre områder er det opplevelsen som betyr alt, så da blir man jo litt satt ut av bobleplast...
Abonner på:
Innlegg (Atom)