Viser innlegg med etiketten bilder i hue. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bilder i hue. Vis alle innlegg

mandag 10. juni 2013

Agility for første gang


Og det gikk over all forventning. Gikk hardt ut. Hoppet elegant over første hinder.

Var raskt nede med fin åling gjennom tuben. Ut igjen og bort til sikk-sakk-hinderet. I rekordfart og fin stil - svisj, svosj, svisj, svosj...

Det eneste jeg bomma på var at det var bikkja som skulle ha vært gjennom, ikke jeg. Det får bli neste gang...

onsdag 7. november 2012

Dyra i nabolaget

Husdyra på Kjelsås har sin egen nær-dyreklinikk. Denne dyreklinikken heter Kjelsås Dyreklinikk, og har sin egen side på Facebook. Denne siden på Facebook har 190 likere, og jeg er en av dem. Med en firbeint i huset er det jo veldig hyggelig å kunne ha enkel tilgang til veterinær, og det er det tydelig flere som synes. 190 likere for en lokalbedrift av denne typen må jo være ganske så bra.

Og i dag kom følgende status fra klinikken: ”Søte Zelda har vært hos oss og blitt sterilisert. Zelda er en huskatt, vår vanligste katt i Norge. Se så utrolig pene tegninger hun har i ansiktet. stem på Zelda som månedens pasient i November:-)”  

Jeg kjenner ikke Zelda og heller ikke eieren. Likevel blir jeg glad over å se at alt har gått fint med Zelda, som sitter der så uskyldig og aner lite om at nå vet ”hele verden” - i alle fall alle dyreeiere i nabolaget – om inngrepet som nettopp har funnet sted.

En annen ting som samtidig gjør meg enda gladere er at min fastlege ikke er like raus og deler på samme måten, for å si det sånn.

Dersom vi overfører til en fastlege-setting, kunne det jo da brått ha sett ut som dette: ”Søte Hege har vært hos og blitt sterilisert. Hege er en kvinne på 38 år med barn, samboer og stor bil. Se så utrolig mørke ringer hun har under øynene. Stem på Hege som månedens pasient i november:-)”

Jeg bare klarer ikke å få det bildet ut av hodet! Skrekk og gru! Jeg kan være raus – men ikke SÅ raus.

torsdag 5. januar 2012

Hvorfor må voksne prate så mye?

Jeg så siste del av Dagsrevyen med en trøtt treåring på fanget. Innslaget var fra Operaen og NHOs årskonferanse. Reporteren intervjuet Kristin og Kristin – henholdsvis Halvorsen og Skogen Lund. Litt ut i intervjuet spør treåringen: - Hvorfor må voksne prate så mye, mamma? Ja, hva svarer man til sånt – annet enn: Hva synes du de heller skulle gjøre enn å prate? Treåringen tenker litt, og svarer: - De kunne jo ha drukket te eller kaffe. Det går an å skravle mens man drikker kaffe også.
Så det var altså ikke selve pratingen som fikk treåringen til å reagere, men formen. Hvis de først skulle prate så mye, eller skravle som treåringen sier, så kunne de vel gjøre det på den ”riktige” måten – over en kaffekopp.
Det var da en fantastisk observasjon fra et lite barn: At voksne skravler og drikker kaffe/te. Etter å ha gått mine egne kafferutiner etter i sømmene, har jeg konkludert med at treåringen må ha blitt eksponert for skravlende og kaffedrikkende voksne flere steder enn hjemme. Hvor møter et barn voksne?  
  1. I barnehagen – Ja, de voksne i barnehagen drikker kaffe og skravler
  2. Hjemme – Ja, de voksne drikker kaffe og skravler
  3. I familieselskaper – Ja, de voksne drikker kaffe og skravler
  4. På lekeplassen – Ja, de voksne har med seg kaffe på termos og skravler
Det er nå jeg egentlig burde ha vært litt mer opptatt av hva Kristin og Kristin på TV faktisk sier om velferdsstaten, antall kommuner og finansieringen av velferdsordningene osv i fremtiden, men treåringen hadde fått meg over på et helt annet spor. Hvorfor drikker voksne så mye kaffe? (Det spørsmålet dukket opp i mitt hode – ikke treåringen sitt). 
Det har lenge vært kjent at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder kaffedrikking – men hvorfor? Dette skriver SSB-magasinet:

Kaffen kom til Norge allerede på slutten av 1600-tallet, men slo ikke til som drikk før 1850-tallet. Mange setter dette i forbindelse med at det i 1842 ble ulovlig med hjemmebrent, og at kaffen ble en populær erstatning. Beregnet forbruk av kaffe per person i perioden 1866-1924 økte fra 3,25 kg til rundt 6,5 kg tidlig på 1920-tallet, det vil si lavere enn i dag. Likevel var distriktslegene svært bekymret over det økende kaffeforbruket i Norge, noe som blant annet ble påpekt i den tidlige helsestatistikken.
Legene på denne tiden kom med bekymringsmeldinger knyttet til folks inntak av kaffe. Uttalelser som denne, Fra en lege i Christians amt (Oppland), «I Lom klages over overdreven Kaffedrik og lav Sædelighed». Og denne fra Akershus: «Nydelsen af bayersk Øl og tildels stærk Kaffe stadig blev mere og mere almindelig.» Legene mente at kaffedrikkingen var en av årsakene til alle mageproblemene som folket var plaget med på denne tiden.

Det enorme antallet bekymringsmeldinger som strømmet inn fra legene på denne tiden ser ikke ut til å ha fått betydelig konsekvenser. I dag finnes det kaffemaskiner på alle arbeidsplasser med respekt for seg selv. Det finnes mennesker med doktorgrad i kaffe. Det er en kaffebar på hvert gatehjørne. Noen mener at kaffe er sunt. Og nordmenn drikker i gjennomsnitt 5 kopper kaffe daglig.

Tenk om det er de gamle legene og ikke de nye forskerne som har rett når det gjelder effekten av kaffe. Da kan det være at skattebetalernes kaffeinntak til syvende og sist faktisk har en betydning for finansieringen av velfredsordningene i Norge. Tenk om folk blir så syke av kaffen de drikker på jobb at de ikke kan arbeide. Og ikke kan betale skatt..

Det er utrolig hva som skjer når hjernen bestemmer seg for å følge tankerekken til en treåring fremfor nyhetssendingen på TV…

fredag 27. august 2010

Skal vi bytte?

Her om dagen ble jeg gjort oppmerksom på følgende:










Utenfor Døvekirken i Oslo er det plassert et stort klokketårn. Utenfor Blindeforbundet i Oslo er det plassert et stort skilt. Jeg skal ikke legge meg bort i dette jeg, altså. Men kunne det ha vært på sin plass med en byttehandel?

torsdag 19. august 2010

Monstermast, sjøkabel, jordkabel

Det er irriterende å hver gang la seg lure av de pr-skapte ordene. Nå sist: Monstermaster. Det er jo tross alt helt vanlige 132 kV høyspentkabler i luftspenn det er snakk om. Men når ordene "monstermast" og "naturperle" knyttes sammen, dannes det kraftige bilder inni hodet mitt.

Ordbildene fikk også Regjeringen til å utrede alternativet med sjøkabel på nytt. Men nå viser det seg at det ikke er helt optimalt med sjøkabel heller. Stakkars Kvam vil få et ilandføringsanlegg tett opptil bebyggelsen i Norheimsund og en kraftgate videre derfra. Da er det jo greit å ha enda en kabel å friste med - nemlig jordkabel.

Her blir det mye å velge i. Jeg tror uansett at jeg har funnet min favoritt: Menneskemastene som er utarbeidet av arkitektkontoret Choi+Shine.

Lykke til!

tirsdag 15. juni 2010

Kvernet familie...?

Det finnes munner som skal mettes, og en rekke matvarer man kan putte inn i disse munnene. Når jeg kommer til enkelte produkter i butikken, stusser jeg litt over navnvalget. Ta for eksempel familiedeig - kvernet familiedeig! Skal dette navnet fortelle meg noe om innholdet i produktet? I så fall synes jeg det er groteske greier. Jeg må hjem å sjekke ut litt nærmere.

Hos Wikipedia kan jeg lese at Familiedeig er et konstruert navn for å få frem et produkt som ikke er underlagt myndighetenes krav til definerte kjøttråvarer. Dette er altså en blanding mellom ku og gris og inneholder mye mer fett og bindevev enn vanlig kjøttdeig og karbonadedeig. Så kan man mene hva man vil om det, men heldigvis; ingenting med familier å gjøre..

mandag 14. juni 2010

Med Hellstrøm på kjøkkenbenken

Middagslaging har blitt et sant mareritt. Det startet for et par måneder siden, da jeg ved et uhell stoppet å zappe ved TV3 og MasterChef. Jeg ble regelrett sugd inn i settingen, og mitt eget kjøkken ble omgjort til en arena for kokkekamp, med bedømmende mesterkokker sittende på kjøkkenbenken. Råvarer og utstyr fløy gjennom luften i et enormt tempo. Middagen ble ferdig i en fei, og jeg hørte stemmen til Hellstrøm si: Skal du servere det der? Brent smør?
Jeg snur meg og ser at det er toåringen og ikke Hellstrøm som sitter på benken. Og når sant skal sies: Hvem er vel en strengere matdommer enn en litt trassig toåring?

torsdag 10. juni 2010

Seedless summer

Det smaker sommer. Vannmelon og druer. Men hvor er det blitt av de brune frøene i vannmelonen og steinene i druene som man ikke kunne svelge? Det er jo behagelig å slippe og spytte de ut i ett kjør. Men har de ikke en funksjon sånn rent forplantingsmessig? Jeg er bekymret på vannmelonens og druenes vegne: Hvordan frør dere dere og blir til flere gode sommerøyeblikk?

mandag 26. januar 2009

Kommune satte krisepakka i hedgefond

(Utklipp fra avis i 2011)
For nøyaktig to år siden lanserte regjeringen ei krisepakke med tiltak mot finanskrisa. I dag kan bareHege.blogspot avsløre at ikke alt gikk helt etter planen.

Kommunenes budsjetter økte med 6,4 milliarder kroner 26. januar 2009. Pengene skulle blant annet gå til oppussing av skoler, sykehjem og vann i svømmebasseng. - Det er to år siden krisepakka ble lansert, men vi har fortsatt ikke sett en dråpe vann i vårt skolebasseng, sier rektor ved ungdomsskolen i kommunen. Vi heiste flagget 26. januar 2009, og trodde penger ville komme vår vei, men den gang ei, sier hun.

Apropos vei. Det skulle også investeres i bedre veier. Blant annet trodde man at flere veier skulle få midtdelere - men her har ingenting skjedd.

6.4 milliarder kan da ikke bare forsvinne?
bareHege.blogspot har vært i kontakt med en ordfører som ønsker å være anonym. - Vi har satt pengene vi fikk i krisepakka i hedgefond. Her har vi mulighet til stor avkastning og kan på sikt få til større utbygginger og mer oppussing, sier vedkommende. Samtidig har lønningene i kommunesektoren vært lave over lengre tid, og krisepakka var en glimrende sjanse til en real lønnsvekst for kommuneansatte, fortsetter personen.

Rørleggeren mista jobben
Derfor fikk aldri Rørleggerbedriften de jobbene den hadde tenkt seg, og rørleggeren mistet jobben kun kort tid etter 26. januar 2009. Heldigvis tok krisepakka høyde for dette, og bevilget blant annet 150 millioner til etablererstipend. - Rørleggeren, som ønsker å være anonym, sier: Det er ikke bare bare å starte egen rørleggerbedrift når markedet allerede er oversvømmet med rørleggere. Omskolering er heller ikke det enkleste i verden - jeg er rørlegger av hele mitt hjerte, og det skal mye mobilisering til for å gå over i et annet yrke.

tirsdag 13. januar 2009

Ord som løper løpsk : 02

Antagelig er det ikke bryet verdt å bite seg merke i dette ordet. Men når jeg i dag leser Dagens Næringsliv, papirutgaven, side 10, der artikkelen har følgende overskrift: Formidabel verdiskapning, skjer det jo helt automatisk ting i hodet mitt som forstyrrer veldig! Verdiskapning... Hvor kommer denne skapningen fra? Og sånn rent utseendemessig... Det tar aldri slutt heller. Snart har denne skapningen en hel familie inni hodet mitt. Lillesøstra heter faktisk nyskapning...

Vær så vennlig å fri meg fra dette. Skriv verdiskaping neste gang. Please!

tirsdag 16. desember 2008

Å google, googler, googla, har googla

Å google har blitt et verb, og jeg er veldig god på det. Jeg googler hva det måtte være, og det er svært sjelden jeg ikke klarer å google meg frem til det svaret jeg er ute etter.

I dag fikk jeg til og med mer enn det jeg var ute etter. Jeg har to kompiser som bor i nabolandet, og av ren nysgjerrighet, (eller bare gjerrighet), skulle jeg kjapt sjekke hvor mye det vil koste meg å sende julekort i år.

Med lette fingre over tastaturet spiller jeg inn: Porto sverige i Googles søkefelt. Treff nr en er hjemmesiden til Posten - naturlig nok. Men det som tiltrekker seg min oppmerksomhet er treff nr tre: Billge flyreiser fra Sverige til Porto. Fiffig liten sak.

Sånn rent portomessig så koster det kr 9,- å sende A-prioritet til Sverige eller andre europeiske land. Det fant jeg ved å google. Hva skulle jeg gjort om jeg ikke hadde lært meg å google? Da måtte jeg ha benyttet andre verb som å gå til postkontoret for å spørre om hva det vil koste. Å google er bedre - da både går og spør jeg på samme tid.

onsdag 1. oktober 2008

Død uten oppskrift

Jeg har en kompis som jobber i barnehage. Her om dagen var alle barna på tur i skogen. Plutselig stoppet et av barna opp foran en stor stein og sa: "Se, her er det noen som har dødd uten oppskrift!"

Det er flere der ute med fargefilm i hue!

Ord som løper løpsk : 01

Det er alltid noen ord som løper av gårde og starter sitt eget liv:

Virkemiddelapparatet: Jeg kan se det! En stor maskin. En blanding mellom en skurtresker og en evighetsmaskin. Bråker ganske mye. Her bare baller det på seg:-)

Den nordiske modellen: Jeg tror det må være en mann. En svensk mann. Litt sånn Fredrik Ljungberg-type. Ikke rart at EU ser på denne modellen som et eksempel til etterfølgelse.

Bakteppe: Stort. Tungt. Mørkerød fløyel.

Det store bildet: Hvor stort er det? Med eller uten ramme? Hvem har malt det?