Viser innlegg med etiketten ledelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ledelse. Vis alle innlegg

søndag 16. desember 2012

Humor på arbeidsplassen

Rett før helgen lot jeg meg rive med av det fantastiske klippet til NRK om lettskremte Basse Andersen. Basse har en egen evne til å la seg skremme av det meste, noe som fører til voldsomme reaksjoner. Dette har ført til flere humoristiske innslag i arbeidshverdagen. Kollegaene går nemlig ikke av veien for å skremme Basse.



Innslaget viser en sammensveiset gjeng på jobb. Kollegaer som stoler på hverandre og som har det gøy sammen. Basses skremt-reaksjoner utløser latter og god stemning i bedriften. Pekene utføres med ekte kjærlighet. Kommentarfeltet på nettsiden inneholder likevel flere uttalelser som går i retning av at dette er mobbing.

Og da tenker jeg at vi er ved kjernen av problemet. For selv om mye forskning viser at humor skaper mer produktivitet og mer fornøyde medarbeidere, så er det likevel en risiko ved det hele. Man kan risikere å gå over den berømmelige streken å si noe som kan oppfattes for mobbing, og det er det jo ingen som vil bli beskylt for. Da er det bedre å holde seg på den trygge og offisielle siden av streken.

Jeg er av typen som kan være sleivete i mine uttalelser – ofte ispedd både humor og ironi. Det er ikke alle som tar det på strak arm. Humor er jo vanskelig og veldig individuelt. Jeg prøver derfor å være raskt ute med en beklagelse dersom jeg merker at mottakeren misforsto. Men det er jo ikke alltid jeg klarer å fange opp dette, og da er det ikke bra.

Likevel mener jeg at humor er viktig i arbeidslivet. Så viktig at det er verdt risikoene. Og jeg er ikke alene om å mene dette. I 2010 sa professor og humorforsker Sven Svebak ved NTNUs institutt for nevromedisin: "Den som mangler sans for humor, har et alvorlig problem og bør ikke gis ansvar for andre mennesker". Uttalelsen er satt på spissen, men han har likevel noen poenger.

Når bedrifter har klart å få ned sykefraværet sitt, sier de ofte at det er fordi de har det gøy på jobb. Likevel har humor en gjennomgående lav status i arbeidslivet.

Den sosialpolitiske interesseorganisasjonen Mental Helse har også skrevet noen kloke ord om humor i arbeidslivet på sine nettsider. De skriver blant annet at når Arbeidslivstelefonen snakker med folk som ikke har det bra på jobb, så er gjerne humor, forståelse og glede en mangelvare på arbeidsplassen. De skriver:

"Jeg har hørt en historie om en virksomhet som fikk ny leder en gang på 90-tallet. Virksomheten var preget av at de ansatte hadde jobbet der lenge. Gjennomsnittsalderen var derfor høy og de fleste av de ansatte hadde opplevd sjefer med lukkede dører, stramme rutiner, autoritet og gravalvor. Det var ikke bare sjefene som stengte dørene, de fleste satt på hvert sitt kontor og møttes kun til lunsj eller i møter. Selve produksjonen led under dette og det var helt nødvendig med en snuoperasjon.

Den nye lederen brukte noen uker på å ta inn stemningen og proklamerte deretter at hun ville høre latter i gangene. Og hun levde som hun sa og ble sjefen med åpen dør som viste sin humor og varme i tillegg til sin kunnskap om arbeidet og ledelse.


Og litt etter litt åpnet alle dørene sine og løsnet opp og kommuniserte, Ikke som før bare om jobb, men også om andre ting som er viktig i livet. Og resultatet ble at de røde tallene forsvant, at kolleger mye mer enn før delte kunnskap med hverandre og at alle sammen følte ansvar for helheten".


For en fantastisk illustrasjonshistorie! Latter i gangene må ikke undervurderes.

Jeg er selv heldig og jobber et sted der vi ler mye, og kan skrive under på at det gjør noe med samarbeidsviljen og miljøet. Å kunne le med kollegaer over ting vi opplever sammen, skaper et samhold som til syvende og sist er avgjørende for produktiviteten.

Å kommunisere med positivt fortegn er likeså mye et medarbeideransvar som det er et lederansvar. Den store forskjellen ligger i at en leder kan legge føringer og vise hvordan kommunikasjonen skal være. Det betyr jo at vi alle kan utgjøre en forskjell ved å by på oss selv, være rause og være med på å spre latter i gangene. Da er det bare å glede seg til en lattermild mandag i morgen!

onsdag 23. juni 2010

Maradonametoden

Når det er fotballVM må selv jeg sette av litt tid til tv-titting. Favoritt: Argentina. Hvorfor: Maradona! (Ta en titt på disse bilden. Man kan jo ikke annet enn å bli glad i denne mannen!)

Næringslivet låner til stadighet ord og uttrykk fra idretten. Og når fotballVM er over, ser jeg for meg at noe nytt vil komme på moten, nemlig Maradonametoden. Dette er rett og slett en mye mer fysisk lederstil enn det vi tidligere har vært vant med. Den kan arte seg noe i likhet med dette:

Olsen varmer opp. Det er rett før avspark. Han har pakket pc-bagen og er klar for møtet, da han stoppes av en liten mann ikledd blank dress og med hockey-krøller i nakken. Olsen sendes avgårde med pannekos, en svett hånd på hvert kinn, to knyttede never lett dunkende i brystet, klaps på baken og ordene: Dette klarer du!

Olsen småløper for å rekke det han skal, da Hansen dukker opp lettere utmattet. Mannen i blank dress forstår raskt at det er snakk om et nederlag, og benytter situasjonen til å gi Hansen en stor bamseklem: Neste gang får du mer spilletid. Vi skal klare dette sammen!

...Eller kanskje ikke. Noen ting passer rett og slett best på fotballbanen. Og der er det til gjengjeld veldig fascinerende å se på. Heia Maradona!

tirsdag 7. oktober 2008

Borettslaget pusses opp

Så nysgjerrig man blir når man går hjemme hele dagen. Alt som skjer blir til store og viktige hendelser. Bra at jeg bor i et nabolag hvor det skjer en del. For når baby sover kan jeg ta med kaffekopp, (og babycall), ut på verandaen.

Når borettslaget har bestemt seg for å male fasadene, er det ekstra stor ståhei. Jeg vet jo at polakker brukes til det meste om dagen, men at det er på denne måten det går for seg, det hadde jeg ingen anelse om. Følgende ingredienser er observert fra min veranda:

1) Norsk malemester: Sjefen. Snakker dårlig men høyt engelsk. Kommer i skjorte som det sikkert vil lønne seg å bytte snippene på. Benytter en pinne for å tegne og forklare hvordan det skal males.

2) Polsk malemester: Sjefen for de polske maleren. Snakker dårlig men lavt engelsk. Kommer i dyr og lite miljøvennlig bil. Fungerer som tolk.

3) Polske malere: De som skal utføre jobben. 5-6 stykker. Kommer i bar overkropp og shorts. Mottar instrukser fra polsk malemester på polsk. Jobber fra tidlig morgen til solnedgang.

Tilbehør:
En lift
To stiger
Par-tre malekoster til hver
Maling
Skraper

Fremgangsmåte:
Norsk malemester snakker med polsk malemester på gebrokken engelsk. "You paint like this. Then you paint like this". Det er alt han sier mens han bruker pinnen til å tegne med i grusen. Det ser ut til å være nok, for polsk malemester henvender seg til de polske malerne og forklarer videre på polsk hvordan det skal males. I og med at det bare finnes en lift som tar en person, må de andre benytte stiger eller egenskaper nedarvet fra apene for å få utført sin jobb.

De klatrer og maler og kjører lift og snakker polsk i flere dager. Innimellom kommer norsk malemester for å sjekke hvordan det går og for å si "paint like this". Polsk malemester er der for å oversette. De polske malerne maler så det spruter, og får av den grunn litt ekstra jobb med å fjerne malingflekker. Men etter noen uker blir de ferdige, og veggene ser ut som vegger skal.
Så da kan norsk malemester si til polsk malemester at han skal takke de polske malerne for godt utført jobb. Mens jeg må rette min nysgjerrighet mot noe annet.