Når min argeste konkurrent er meg selv

Dette fikk jeg smertelig erfare på en av mine løpeturer for en ukes tid siden. I løpet av sommeren har det skjedd en forandring i min innstilling til løpeturer, fra: A) Dette er en fin måte å komme seg ut i deilige omgivelser, koble av og mosjonere samtidig, til: B) Det må da finnes en måte å få målt hvor langt og fort jeg løper, hvor mange kalorier som forbrennes og om det er formstigning å spore.

Og det er når man beveger seg fra A til B, som skissert over, at det begynner å bli farlig.

For selvfølgelig finnes det teknologi som kan måle alt det jeg er ute etter: Chiper i løpesko, apper, klokker osv. osv. Jeg gikk for et lavterskeltilbud fra Nike - Nike+ Running - en app for telefonen. Den forutsetter at du har med deg telefonen på tur, noe som kan være utfordrende, men det lar seg absolutt løse.

Så jeg legger ut på min første tur etter nyanskaffelsen, og ved hjemkomsten leverer den fantastiske appen meg alle de dataene som jeg var ute etter. Iveren stiger, og allerede neste kveld er jeg ute på løpetur nr 2 i nøyaktig samme løype som dagen før for å kunne sammenligne tider. Det gikk fort. I følge Nike+-dama lå jeg an til en "avarage time pr kilometer" som var betydelig bedre enn gårsdagens. Jeg kunne jo ikke la sjansen gå fra meg til å sette ny pers...

Men når iveren overgår vettet, er det mye uforutsett som kan skje. Tanken om at jeg hadde startet ut for tøft slo meg ikke før jeg fant meg selv langflat på stien. En rot blei for høy for gjennomsyrede bein - jeg hadde hekta og tryna og fikk skrubbsår som jeg ikke har hatt makne til siden barneskolen.

Det blei ingen ny rekord den kvelden. Jeg måtte halte meg hjem, og har fortsatt litt vondt i ei tå. Men jeg lærte en ting - min argeste konkurrent er meg selv! Og den lærdommen tenker jeg kan være grei å ta med seg i andre situasjoner som livet byr på. Det finnes jo alltid en god unnskyldning for å konkurrere med seg selv isteden for å heie. Og det stjeler ofte mer energi enn det gir...

Så nå skal jeg bli flinkere til å heie! Like greit å starte med en gang: Heia, heia!!





Jeg rakk akkurat å ta dette bildet før det
hele gikk veldig galt..

Jeg løper alltid med disse skoene