Sunn norsk skepsis - ikke bare sunn?

Det er mange år siden jeg dro til utlandet for å bli kunnskapsrik. Mye har skjedd siden den tid. Økt globalisering og internasjonal konkurranse. Nye land som hevder seg. Behovet for kunnskap av høy kvalitet og kulturforståelse på tvers av landegrenser har steget dramatisk. Jeg har tenkt: Bra! Endelig får utenlandsstudentene den anerkjennelsen de faktisk fortjener. De sitter jo med unik kunnskap på flere av områdene nevnt over. Tall fra Lånekassen viser også at det i 2009 for første gang på lenge var en oppgang i antall studenter som tok utdanningen sin i utlandet.

For noen uker siden var jeg deltaker på samlingen Kokepunktet i regi av Abelia, der temaet var internasjonal arbeidskraft. Der kom det frem synspunkter som gikk ut på at det ikke er attraktivt nok for unge norske mennesker i dag å ta utdanning i utlandet. Når de kommer tilbake til Norge for å bli en del av arbeidslivet, blir de møtt med skepsis. Det stilles spørsmålstegn ved kvaliteten på utdannelsen, og det blir sett på som et minus å ikke ha opparbeidet seg et nettverk i Norge under studietiden.

Dette er problemstillinger som er tatt rett ut ifra min virkelighet for 15 år siden! Er det virkelig ikke blitt noen forbedring på dette området? Jeg kommer aldri til å glemme mine første jobbintervjuer. Jeg misforstod stadig spørsmålet om surfing. Jeg trodde de mente surfing på nettet – om jeg var god til å finne frem informasjon og bistand på Internet. Selv om spørsmålet virket litt rart, så kan dette være en fordel innenfor mitt fagfelt, så jeg svarte etter beste evne. Men det var jo ikke det de mente. De trodde jeg hadde tilbrakt hele mitt studieopphold på strender med store bølger, tøffe karer og surfebrett. Det ble noen merkelige situasjoner som ikke førte til noen ansettelse for min del.

De aller fleste utenlandsstudenter tar sitt studieopphold på alvor. På mange måter opplever de likevel ikke å bli tatt på alvor når de kommer hjem igjen til Norge. Norge trenger nordmenn som reiser litt lenger enn Svinesund for å utvide horisonten.

Helsekort for gravide

For tiden er det noe jeg passer ekstra godt på: Helsekort for gravide - et papir i to eksemplarer med gjennomslag. På dette arket står det skrevet alt som er viktig å vite om den gravide kvinnen. Du får det utdelt ved første svangerskapskontroll, og skal så vokte det med ditt liv de neste ni månedene - rett og slett en del av rugeprosessen.

Etter alvorlige blikk fra både lege og jordmor og befalinger om at "dette papiret må ikke krølles og for all del ikke mistes", gikk jeg til innkjøp av en oppbevaringsmappe i pen farge og hardt cover. Likevel har det skjedd at eksemplarene har sklidd fra hverandre, og dersom man ikke er riktig så oppmerksom, kan gjennomslaget skje heller tilfeldig. Tror eneste måten å få det nøyaktig på er å benytte seg av binders.

Det er i slike stunder jeg virkelig får lyst til å slå et slag for elektronisk pasientjournal, (EPJ). I dag finnes det da gode tekniske systemer for tilgangskontroll, loggføring (elektronisk sporing) og krypteringer etc. som fører til en bedring, ikke svekkelse av personvernet i forhold til dagens situasjon? For det må jo være det man er redd for - at personvernet ikke skal bli ivaretatt ved en eventuell overgang til elektroniske journaler.

Eller er det slik at helsepersonell er redde for å lære seg nye ting? Det kan jo være de må lære seg å håndtere en PC - noe som ikke alltid er like lett. Kan så vidt nevne et møte jeg hadde med en person i helsevesenet som var så fortvilet over at det lille tastaturet med tall helt til høyre levde sitt eget liv. Da jeg forsiktig prøvde å gi personen en innføring i NumLock av og på, tror jeg det var like før jeg fikk stilt en diagnose som kunne fått meg trygdet resten av livet.

Jeg har tidligere skrevet innlegg om møter jeg har hatt med helsevesenet. Les for eksempel: Epikrise på avveie

Kan også anbefale Abelias og NHOs brev til Stortinget om samhandling i helsesektoren