Når ting blir unødvendig vanskelig

- Nei, det blir ikke skitur på meg i dag. Jeg har ikke "glida" skia siden i fjor, den ene skiskoen er litt vond og så ser jeg så rar ut i den skibuksa. Så da blir det sofaen, cola, pottis på meg i kveld igjen. Sur er jeg også dersom noen lurer. Så sur at jeg tar et kraftig tak i tankene mine for å se om det er mulig å gjøre noe med det. For hvorfor er det slik at det er så utrolig lett å sette sånne merkelige sperrer for seg selv, og i tillegg klare å argumentere på en måte som får disse sperrene til å virke fornuftige?

Jeg har blitt fanget av den berømte "dørstokkmila". For meg inneholder den utrolig mange dårlige unnskyldninger. Istedenfor å bare reise meg opp, finne frem treningstøy og komme meg ut, blir jeg sittende å rettferdiggjøre for meg selv inni mitt eget hode hvorfor jeg ikke går ut og trener. Og det er egentlig mye mer slitsomt enn bare å få den treningsøkta gjennomført! Og så blir jeg så sur av det.

Jeg er ikke den eneste som går rundt med rare sperrer. Jeg kom for eksempel over bloggen Silja i farta for en tid tilbake, og der skriver hun om barrierebryting – løping og selvkritikk. Her skriver hun blant annet:

Det har seg slik at jeg alltid løper i tights, aldri i shorts. Fordi, når man må velge mellom pest (=shorts) og kolera (=tights) så har jeg altså valgt kolera. Noen vil selvsagt riste på hode av den enkle grunn: finnes det noen bekledning som er mer avslørende enn en tettsittende tights??? Nei, det måtte vel i så fall være keiserens nye klær.... Så, hva får meg til å velge tights fremfor shorts?

Dette kan virke teit og banalt. Men denne type sperrer kan faktisk være med på å hindre positiv utvikling i manges liv. Fordi man tror at man ikke kan. Trening er en ting. Større veivalg som utdanning og karriere står også i fare for å bli tilgriset av sperrer som gjør valgene unødvendig vanskelige.

Jeg har lenge gått rundt og tenkt at jeg er for gammel til å studere igjen. Ikke bare det, men det er jo så mye annet som fyller min tid nå, med full jobb, familie, trening osv osv. Likevel er det jo ikke slik i livet at man blir ferdigstudert. Så hvorfor jeg har satt en aldersgrense på studier for meg selv har jeg ingen god forklaring på, selv om jeg har prøvd å finne den forklaringen lenge. Egentlig så er det mye mer som peker i retning mot at det er veldig lurt å gå tilbake på skolebenken etter noen år i arbeidslivet.

Så da anledningen dukket opp nå like før jul bestemte jeg meg for å trosse mine sperrer og hoppe i det. I morgen starter mitt "nye liv" som deltidsstudent på BI. Og jeg gleder meg! Det er en helt unik mulighet å få lov til å studere igjen. Jeg har hatt lyst til det lenge, og nå blir det virkelighet. Fantastisk.

Innimellom kan det være en god ide å sette seg ned å ta en gjennomgang av sine egne sperrer. Noen sperrer er helt klart nyttige. Likevel synes jeg ofte at jeg opplever at de merkelige sperrene er i overtall.