- Ikke akkurat som forventet

"Velkommen til denne t-banen som er på vei mot Vestli. Vi er et par minutter forsinket grunnet rødt lys inn mot Majorstuen stasjon. Dette beklager vi på det sterkeste, og håper at dere på tross av denne forsinkelsen får en trivelig reise med oss i dag".

Jeg var på vei til jobb, og hadde ikke forventet meg noe annet av t-banen enn å muligens bli most mellom to dører i det jeg kastet meg inn på siste vogn. Det var tydelig å spore at heller ingen andre hadde forventet seg denne mottagelsen. Jeg kommer tilbake til denne korte men enn så interessante reisen. Først noen ord om forventninger.

Innen psykologien defineres forventning som en subjektiv forestilling om fremtiden. De sterkeste forventningene hos et menneske er markerte trekk i personligheten og kanskje den viktigste nøkkelen til personlig utvikling. Forventninger kan være både positive og negative. De kan være bevisste og ubevisste.

Det er skrevet mye om forventninger i det siste. Det hele toppet seg med kronikken til Vegard Skjervheim, "En trygdesnylters bekjennelser" i Dagbladet. Vegard mener at hans forventninger til arbeidslivet har ført til at dersom han er i en "vanlig" jobb mister han motivasjonen og blir psykisk syk. Derfor går han inn i sitt tredje år som trygdet, og mottar penger til livets opphold fra NAV.

Marian Rui Slettebakken har skrevet en glitrende kommentar på sin blogg om Idolbarna - de barna som for aller første gang i sitt liv får høre av dommerpanelet at de ikke kan synge.

Forventninger skapes tidlig i livet. Fallhøyden kan bli stor dersom de skapte forventningene ikke stemmer med den virkeligheten du møter. Da er du helt avhengig av å være utrustet med noe mer enn forventninger - du må ha evnen til å justere, forandre, senke og heve forventningsnivået ut fra den situasjonen du befinner deg i. Høye forventninger er i utgangspunktet en positiv drivkraft. Men høye forventninger må ha følge av noen klare delmål. Det er svært uvanlig å oppnå alt på en gang. Høye forventninger må ha følge av noen gode forankringer i virkeligheten. Disse forankringene dannes det også grunnlag for tidlig i oppveksten. Det er jo utrolig trist at du for første gang i ditt liv får høre at du er tonedøv som 17-åring på en Idol-audition. Urealistiske forventninger til selve livet kan få stor samfunnsmessig betydning dersom det er en sammenheng mellom disse og det faktum at mange unge sliter med psykiske lidelser og mangel på motivasjon.

Derfor er det viktig å være bevisst på de ulike forventningene livet byr på - både de små og de store. Og det er her jeg kommer tilbake til min tur med t-banen i retning Vestli.

For hverdagen er proppfull av små og store forventninger. Noen av dem legger du ikke merke til før du plutselig tar deg selv i å tenke, "Det var da merkelig - en t-banesjåfør skal da ikke høres ut som en pilot som går inn for landing". Og hva skjer når leveransen ikke er som forventet? Jo, folk trekkes ut av sine vante rutiner. Noen løfter på hodet, ser seg skeptisk omkring. Andre trekker propper med musikk ut av ørene, og lytter istedenfor til det som sies over høytaleranlegget. Blikk møtes. Smil deles. Og tro det eller ei: Folk begynner å snakke med hverandre. På t-banen! "Velkommen til denne reisen til Vestli - ha, ha, ha", sier de. Dette var da uvanlig til en t-bane å være, - ja, det var det virkelig. Ja, nå skal ikke jeg helt til Vestli, men av på neste stasjon. Du får ha en fin dag. - I lige måde! Det er ikke til å tro. En fremmed nordmann sier til en annen fremmed nordmann "Du får ha en fin dag" bare fordi en t-banesjåfør brøt med det forventede.

Det er på sånne dager jeg tror på det gode i mennesket. Det er på sånne dager jeg tror at forventninger er en god ting. Det er på sånne dager jeg tror på at vi må lære oss å leke med våre forventninger - både de små og de store. Da blir vi gode til å takle både oppturer og nedturer. Da blir vi bevisste. Da kan vi forvente oss hva som helst uten at det ødelegger noe som helst.

Og til slutt et sitat fra Astrid Lindgren i en debatt om barns rettigheter: "Ge barnen kärlek, mera kärlek och ännu mera kärlek, så kommer folkvettet av sig själv."