Kveld

Så myk og så kvinnelig øm kan jeg ikke

huske en kveld

som den det idag ble forunt meg å drikke

av sommeren selv.

Det seiler en skumring i lønnetrekroner;

hvert kvelddugget strå står bedrøvet og toner

døgnets farvel.

Og blåklokkelydene kimer så svake

fra skogens kapell.

Det er som jeg elsker og elskes tilbake

av alt her i kveld.

Det er som når barnet blir vugget av moren.

Er dette den kjærlighet hvormed all jorden

elsker seg selv?

(André Bjerke)

Kommer for salg

Vi skal selge huset vårt!

Vi har vært på intens leting etter litt større plass ganske så lenge. Endelig har vi funnet drømmehuset!! Vi har vært på mange visninger. Og jeg blir alltid så nysgjerrig på hvordan det er å bo i de ulike husene. Hva er det som gjør nettopp dette huset til et godt sted å bo? Hvorfor skal de som selger huset flytte?  osv. osv.

Nå som vi selv skal selge, har vi besvart noen spørsmål. Er du på jakt etter hus på Frysja/Brekke kan dette være din store sjanse!!



Intervju med selger:

Når kjøpte dere eiendommen?
Vi kjøpte eiendommen i desember 2009. Da var huset helt nytt.

Hva var avgjørende for valget deres?
Området. Og det at huset var helt nytt. Vi var med fra tidlig i byggeprosessen, og kunne selv være med på å velge hvordan huset skulle bli.

Hvorfor skal dere flytte?
Tre barn som vokser til krever mer plass. Vi flytter derfor hele familien inn i et større hus i samme område.

Hva kommer dere til å savne mest med boligen?
Uteplassen er helt unik. Stor hage som byr på tumleplass for barna. Frokostplatting med sol fra tidlige morgentimer og middagsplatting med sol til langt utover kvelden. Den effektive planløsningen med stort vaskerom i tilknytning til inngangspartiet nede kommer vi også til å savne. Og det faktum at nye hus aldri er kalde, uansett hvor mange minusgrader som er utenfor veggene.

Beskriv hva dere har likt best med området?
Nærheten til marka. Gangavstand til lysløypa på Brekke. Gangavstand til badeplassen på Frysja. Gangavstand til løypeanlegget på Langsetløkka. Hele Maridalens eldorado rett utenfor døra. Gangavstand til Rema på Frysja. Og for ikke å glemme – de gode naboene som er her!!

Beskriv boligen i de ulike årstidene
Vinter: Snøen ligger som et fint teppe i hagen. Inne fyrer vi på peisen. Ikke fordi det er kaldt, men fordi det gir en ekstra følelse av å ha fri – være på hytta. Utenfor døra står skiene ferdig preppa, klare for å bli med på tur i de fantastiske løypene som finnes i området. Snølykt. Snømann. Små barn små gleder. Aketurer til hunde-jordet på Brekke. Grilling av pølser på bålpanne i hagen.
Vår: Snøsmelting. Tidlig blomstring i skråbedet i hagen. Enkelt å ta inn møkkete barnehagebarn rett i kjelleren og inn på vaskerommet. Lysere kvelder. Tidlig måking av frokostplattingen, for her blir det fort varmt i påskesola! Løpeturer på gjørmete stier.
Sommer: Bading på Frysja! I slåbrok og tøfler kan man tusle ned for morgenbad, midt-på-dagen-bad og kveldsbad. Spreder i hagen. Grønt gress. Blomster i bed og krukker. Grilling. Spise ute i hagen. Teltekspedisjon for de minste i hagen. "Bringebærslang" gjennom gjerdet til naboen. Plukke markjordbær i egen hage. Rabarbra-pai med rabarbra fra egen hage.
Høst: Modne plommer som henger over frokostplattingen fra naboens hage. Her er det fortsatt varmt i høstsola. Ingen trær som kaster blader som må rakes. Gode lukter i skogen. Soppturer. Bærturer. Og et lunt og godt hus å komme hjem til!

Huset i tre ord
Effektivt, varmt og moderne

 

Lekser er kjedelig...

I disse skolestarttider har jeg lyst til å dele en liten dialog jeg hadde med min 5-år gamle barnehagedatter her om dagen.

Hun: Mamma, det er mye morsommere i barnehagen enn på skolen, for på skolen må man gjøre lekser, og det er kjedelig.

Jeg: Er lekser kjedelig? Hvordan vet du det?

Hun: Fordi da kan man ikke leke.

Jeg: Men da kan du jo lære nye ting, og det er jo kanskje den morsomste leken som finnes.

Hun: Syntes du lekser var gøy da du var barn, mamma?

Jeg: Ja.

Hun: Ok da. Kanskje det er litt gøy og litt kjedelig, da.

Jeg: Mest gøy.

Hun: Men å jobbe, det er kjedelig det, mamma.

Jeg: Hvordan vet du det?

Hun: For da må du sitte foran PCen å skrive hele dagen.

Jeg: Ikke alle jobber er sånn selv om mammas er sånn. Dessuten liker mamma veldig godt å skrive, så da blir jeg jo glad når jeg går på jobb.

Hun: Men du får jo ikke lov til å gå ut å få frisk luft en gang jo. Og man må jo lufte seg.

Jeg: Jo, det får jeg lov til. Og rett ved jobben min ligger det en fin park som jeg kan gå meg en tur i om jeg vil.

Hun: Kan du? Kan jeg få være med?

Jeg: Ja.

Hun: Ok. Kanskje det er litt gøy og litt kjedelig på jobb også da.

Jeg: Mest gøy.

Maridalsspillet 2013

Bildet er lånt fra www.maridalsspillet.no

For å følge opp et blogginnlegg om Maridalen som jeg hadde for et par dager siden, kommer her en liten påminnelse om årets Maridalsspill.

Maridalsspillet er et friluftsspill med ruinene av St. Margareta-kirken som scene og det idylliske Maridalsvannet som bakteppe.

Er du er ute og sykler i Maridalen i disse dager, kan du høre skuespillere rope ut replikkene sine. Det i seg selv er en fin opplevelse.

Maridalsspillet 2013 spilles fra 14. – 18. august. Det har fått navnet Kirkebyggeren. Spillet tar oss med tilbake til vikingtiden og året 1103. Magnus Berrføtt er konge. Noen vil bygge en kirke og tvinge en ny religion inn i Maridalen. Vil folket la seg kue?

Jeg har sett Maridalsspillet flere ganger tidligere, og det har vært like fint hver gang. Det hele starter med en gang du har parkert sykkel eller bil på Hønefoten. Derfra går du ned til kirkeruinene. Langs grusveien og stien er det satt opp tablåer som setter deg i riktig stemning og flere hundre år tilbake i tid. 

Hvert år er det mange som er involvert i spillet. I tillegg til skuespillerne og den ansvarlige staben, stiller fler enn 100 frivillige opp for å gjøre spillet til en opplevelse du sent vil glemme.

Ingen grunn til å gå glipp av et stykke Oslohistorie i fantastiske omgivelser.

Sommerminner

På to hjul i Maridalen

Hovedpersonen i Henrik Langelands romanen Fyrsten bor på Korsvoll. Han trener mye i marka, som ligger rett utenfor døra hans. Alle på Korsvoll trener mye i marka. Grunnen til at jeg vet det, er fordi jeg bor "nesten" på Korsvoll selv. Og denne iveren etter å trene MYE i marka strekker seg fra Holmenkollen, langsetter skogkanten, forbi Kjelsås og avsluttes borte ved Årvoll et sted. Friskusbeltet kaller jeg det bare.

Barna innenfor friskusbeltet skal drive med allidrett. Dersom du i et ammetåkeøyeblikk glemmer å sette den nyfødte på venteliste for allidretten, minster barnet muligheten til sirkelgymnastikk og kasting av erteposer fra en alder av fire(!) år. Og hvordan skal man da kunne bli en ekte friskus?

Innenfor friskusbeltet er det lov å lukte svette når du går i butikken. Særlig litt sent på kvelden. Treningsøkten avsluttes gjerne med en butikkrunde(tid) for å handle inn det mest nødvendige til matpakkene dagen etter.

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg simpelthen elsker å ha ubegrensede treningsmuligheter rett utenfor døra. Det er jo derfor jeg bor her. Det er derfor veldig mange andre bor her også.

Et område som er særlig populært blant friskusene, er Maridalen. Her er det stor aktivitet på smale veier hele året. Rett etter ferien er det ekstra mange som er ute for å teste formen. Syklister, rulleskigåere – både skøyting og klassisk, rullestol-piggere og maratonløpere i en god miks med biler, busser og traktorer. På en kveldstur kan du risikere å møte på et hundretalls av profesjonelle, halvprofesjonelle og mosjonister på vei fra Brekke til Skar og motsatt. Noen trener sammen med venner. Da er de ofte flere i bredden. Det er trangt, og helt utrolig at det ikke skjer flere ulykker.

Det er ikke slik at det ikke har blitt gjort noe for de myke trafikantene i Maridalen. Det er bare det at det er så utrolig mange med ulike behov i Maridalen.

Det er laget en kjempefin lysløype fra Brekke til Hammern. Men det vanskelig å sykle med smale dekk, pigge med rullestol eller bruke rulleski på grusvei. Det er fremmet flere gode forslag om utbedringer av veien, og alt ligger til rette for at det snart skal skje noe mer – slik at det blir plass til alle og at alles beov blir ivaretatt på best mulig måte.

Imens venter jeg i spenning der jeg sykler så langt inntil kanten som jeg klarer.

Min først (og beste) tekst!

Jeg var 8 år og gikk i andre klasse. Oppdrag: Den første norskstilen. Den ble kort, men hva mer skal man si...

"Det er ihvert fall ikke kuer, sa Kari og gav far kikkerten. Det er en sau".

Og i denne boken finnes det opptil flere gullkorn.

Husker du din første norskstil?

 

For siste gang

Da førskolebarna sang denne på sommeravslutning i barnehagen i dag, var intet foreldreøye tørt. Han som kom rett fra kontoret i mørk dress. Hun som kom i treningstøyet. Han som hadde bakt kaka og hun som hadde hatt med eggerøre og spekeskinke. Ingen klarte å holde tårene tilbake. For hva er vel mer rørende enn barn som synger? Og som er ferdig i barnehagen og skal begynne på skolen!

For siste gang
Døren låses, porten lukkes.
alt er gjort for aller siste gang,
gi meg hånden før du reiser,
sett deg ganske stille på mitt fang.

Om det som er forbi er forbi,
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske
det vi delte, du og jeg,
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg.

Være sammen, siden skilles,
det er veien hver og en må gå,
la oss ikke være triste,
selv om det er oss det gjelder nå.

Om det som er forbi er forbi
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske
det vi delte du og jeg,
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg.

Døren låses, porten lukkes.
det er gjort for aller siste gang,
om vi siden aldri møtes,
kan jeg være hos deg i min sang:

Om det som er forbi er forbi.
da har jeg noe vakkert å si:
Alltid skal jeg huske
det vi delte du og jeg.
aldri skal jeg glemme
alt du var for meg.

Lykke med Inger Hagerup sine ord

...Og mitt bilde fra gårsdagens løpetur

Agility for første gang

Og det gikk over all forventning. Gikk hardt ut. Hoppet elegant over første hinder.

Var raskt nede med fin åling gjennom tuben. Ut igjen og bort til sikk-sakk-hinderet. I rekordfart og fin stil - svisj, svosj, svisj, svosj...

Det eneste jeg bomma på var at det var bikkja som skulle ha vært gjennom, ikke jeg. Det får bli neste gang...

En øvelse i ros

For ikke så lenge siden var jeg i bursdagen til en av mine favoritt-7-åringer! I klassen hans får alle en plakat som dette når de har bursdag. Alle elevene må si noe positivt om personen som har bursdag. Dette skrives ned og foreviges på denne måten - med underskrifter fra hver og en. Til å bli varm i hjertet av.

Det må jo være håp for fremtiden når den oppvoksende generasjon lærer å gi og ta imot ros på skolen.

Kanskje en ide som andre miljøer kan ha glede av også - arbeidsmiljøer for eksempel.

Matvarer i trillebår

Jeg triller varene hjem i trillebår – det er vår, det! 

Jeg vekker oppsikt når jeg storhandler med trillebår. Om vinteren bruker jeg akebrett. Noen ganger stor sekk. Det er det flere som gjør – putter matvarene sine i store sekker for å bære dem hjem. Vi som gjør det smiler til hverandre i det vi stapper varene ned – tyngst nederst, egg på toppen – som et slags "Vi-bærer-i-sekk-fellesskap". Men jeg har ikke sett noen som bruker trillebår ennå. Derimot har jeg sett de som avslutter treningsøkta i butikken – for svett treningstøy er lov – særlig hvis du bare skal handle noe smått som får plass i camelbacken.

Goddag mann økseskaft

I et helt vanlig hjem på en helt vanlig lørdagskveld. Foran TV`n. Rødvin i glasset.
Hun: "Se på de damene der! De er mye eldre enn meg, og ingen av dem har så mye som en liten rynke i panna! Se, det er ingen bevegelse når de hever øyenbrynene en gang! Det må være botox! Jeg er helt sikker. Det må være botox! Se da.
Han: "Jeg ønsker meg en ny øks, jeg. En skikkelig bra øks!"
............

- Lyst på en brødskive?

- Er du sulten? Har du lyst på en brødskive? Taxisjåføren åpner hanskerommet og byr på en brødskive med gulost fra matpakka si.

Jeg sitter i en drosjebil sammen med en kollega på vei fra en konferanse i Oslo sentrum. Vi har bestemt oss for å gå før lunsjen, for å få maksimalt utbytt av dagen. Og for at dette skal bli riktig så effektivt bestemmer vi oss for å ta en drosje fra sentrum til Majorstuen.

Jeg hutrer og rister av meg vårkulden idet jeg setter meg i bilen. Det blåser i Oslo og varmen har ikke fått fotfeste ennå. Fryser du, spør taxisjåføren og lurer på om jeg synes det er for kaldt i bilen hans. Nei, her er det fint sa jeg. Det var bare så kaldt utenfor bilen.

Det var innledningen til en riktig så hyggelig samtale med en som kjører drosje i Oslos gater. Kari Bremnes ble spilt på radioen, og taxisjåføren spør om vi vet hvor hun kom fra. Vi var usikre, og endt opp med å bruke "google-maskinen" for å finne det ut. Svolvær, ja. Det er Bremnes sitt hjemsted.

Småprat. Mennesker som møter hverandre for første gang.

"Nå er jeg sulten, sier jeg til min kollega". Det var tross alt godt over normal lunsjtid, og jeg er avhengig av hyppige næringsinntak. Før min kollega rekker å svare, sier taxisjåføren: "Er du sulten? Har du lyst på en brødskive?" Han fisker frem en matpakke og vil mer enn gjerne dele.

Jeg har ikke hjerte til å ta matpakka hans. Vet jo at jeg blir møtt av god mat på jobb. Men for en fantastisk drosjetur. Kort, men en tur jeg kommer til å huske lenge.

Det var drosjesjåføren som visste å yte ekstra service! Dagens hverdagshelt!

Påskekaffe for lange frokoster

Eksklusiv påskekaffe, prinsessetelt og byggeklosser.
Kontrastene som gjør livet verdt å leve!

Når man tilbringer påsken i Oslo synes jeg det er på sin plass å vie Mathallen på Vulkan et besøk. Dette er et sted jeg gjerne skulle ha besøkt oftere, men som ikke nødvendigvis kommer øverst på listen over ting jeg må gjøre når hverdagen skyter fart. De gangene jeg har handlet der har jeg alltid vært strålende fornøyd. Kvaliteten på råvarene er utmerket og stemningen i hallen er god. I dag dro vi hele familien for å handle inn til diverse påskemiddager. Barna liker hallen på sin måte. Det er mye rart å plukke på for en 3-åring. Mange gode smaker – og noe som ikke smaker som forventet. Det dufter av mat og yrer av liv.

Når mamma og pappa skal handle kaffe, synes 3-åringen det er mer interessant med smaksprøvene i ostedisken. Pappa kommer i kontakt med en ekte barista som kan sine saker. Samtidig får pappa med seg i øyekroken at minsten er i ferd med å klatre opp på bordet med ku-føtter der ostesmaksprøvene står. Små barnefingre er i ferd med å besudle dyrebar ost! Mamma får avverget situasjonen i siste sekund. Pappa kan gjenoppta samtalen med baristaen, og ønsker å være så rask som mulig. "Vi skulle gjerne ha en påskekaffe. En god kaffe til lange frokoster". Ja, svarer baristaen høflig. Hva slags smaksnotasjoner har dere og hvordan brygger dere deres kaffe? Mamma har rukket å komme til, og de to voksne utveksler forvirrede blikk. At det var hva for noe? Mamma er raskest ute med å respondere: Vi liker kraftig kaffe med mye smak. Og så har vi en helt vanlig kaffetrakter. Svaret blir hengende i luften, og det er tydelig at det ikke holder for eksperten. "Nettopp, svarer han. Så kanskje en espressotype kan være noe"? Espresso er utmerket svarer vi nærmest i kor, idet minsten har oppdaget noe nytt som må utforskes øyeblikkelig. Vi ønsker å avslutte handelen raskt, slik at vi kan få avverget at minsten får en pall med mandelpoteter over seg. Men baristaen er ikke ferdig. Han vil nå enda dypere inn til våre smaksløker. Hva slags etterlatt inntrykk ønsker dere å sitte igjen med etter å ha drukket deres kaffe?

Hva skal man svare på sånt? I en slik situasjon? At den skal passe sammen med avisen og to kneip-brødskiver med brunost? Jeg husker ikke helt hva vi svarte, men vi endte opp med en pose utsøkte kaffebønner. Og jeg sier raskt, og en smule stolt: Vi kan kverne dem hjemme. Vi har kaffekvern. Det skulle jeg aldri ha sagt. Det var jo som å gi baristaen en stjernepasning: Hva slags kvern har dere? Jeg rakk ikke svare. Det måtte pappaen ta seg av. Jeg reddet en 3-åring fra å bli liggende under en pall med mandelpoteter.

Det viste seg selvfølgelig at vår kaffekvern ikke var bra nok. Heldigvis kunne baristaen hjelpe oss med kverningen. Og da presskannemalt må vite. Denne kaffen er for god for vår hverdagslige kaffetrakter. Og så var vi jo heller ikke ute etter en hverdagslig kaffe. Vi var ute etter en påskekaffe.

Etter å ha tatt første slurk av årets påskekaffe hjemme i sofaen, ser vi på hverandre. Den er helt utsøkt. Akkurat slik vi liker kaffen. Hvordan baristaen kunne treffe så godt ser vi nærmest på som en tilfeldighet. Det var ikke mye kvalitet over informasjonen vi ga ham. Neste gang lover vi å være bedre forberedt. Det vi ønsker oss er som følger:

En espresso med to blader friskhet, ett blad sødme og to blader intensitet. Når det gjelder smaksnotasjonen liker vi: mandel, vanilje og bringebærdrops. Duft av mandel og jordbær. Lett og sødmefull avslutning.

Dersom du synes dette minner om måten man omtaler smaken på vin, så stemmer det. De som kan det ruller kaffen i munnen på samme måte som de ruller vin. Det at vi i vår familie ikke ruller på vinen heller, men velger flaske ut fra hvor tiltrekkende etiketten er, er en helt annen historie, som dog kan by på artigheter av den samme typen som kaffehistorien over.

God påske!

Slo en 11 år gammel rekord

Dag 3 av Vindelälvsdraget er over, og Wilma gjør det bra. Team Nonstop Dogwear leder suverent. I dag har laget gått 115 km fordelt på 15 etapper. I går var det 108 km fordelt på 8 etapper, og på dag 1 ble det gått 91 km fordelt på 8 etapper. Nå er det bare en dag igjen, og Team NonStop leder med ca 12 minutter. Det har vært kaldt med temperaturer ned mot -30 grader.

Etter dag 1 lå Team Nonstop på tredje plass, 2,14 minutter etter lederlaget Hot Dogs. På dag 2 gjennomførte Team Nonstop 108 km i rekordfart. De slo en rekord som har holdt seg helt siden 2004. Dermed leder de. De kom i mål på tiden 3 timer 43 minutter og 16 sekunder. Den gamle rekorden var på 3 timer 45 minutter og 56 sekunder. Den 11 år gamle rekorden ble altså slått med 2 minutter og 40 sekunder. Den kalde snøen gir ikke akkurat et raskt føre, så dette kan sies å være en stor bragd.

På dag 2 kjørte Wilma med Micke Petterson fra Sverige. Micke er en dreven hundekjører: 2 x Verdensmester, 1 x Europamester og 5 x Svenskmester. Han er også eier av Wilmas far, bror og nevø. Ozzy er faren. Dexter er broren og Zorro er nevøen. Alle er de riktig så flinke til å løpe. Ozzy er 8 år nå og pensjonert. Det er lav pensjonsalder i hundesporten. Men han får være med likevel som maskot. Alltid fint å ha med en erfaren kar på tur. Zorro er en valp og konkurrere ikke ennå. Men det skal han snart gjøre.

Her finner du mange fine bilder fra Vindelälvsdraget. Mye fart. Mye gøy. For store, små, gamle og unge.

I morgen får vi vite om 12 minutters ledelse i dag holder til seier. I så fall vinner Team Nonstop Dogwear for andre året på rad.