Hvorfor må voksne prate så mye?

Jeg så siste del av Dagsrevyen med en trøtt treåring på fanget. Innslaget var fra Operaen og NHOs årskonferanse. Reporteren intervjuet Kristin og Kristin – henholdsvis Halvorsen og Skogen Lund. Litt ut i intervjuet spør treåringen: - Hvorfor må voksne prate så mye, mamma? Ja, hva svarer man til sånt – annet enn: Hva synes du de heller skulle gjøre enn å prate? Treåringen tenker litt, og svarer: - De kunne jo ha drukket te eller kaffe. Det går an å skravle mens man drikker kaffe også.

Så det var altså ikke selve pratingen som fikk treåringen til å reagere, men formen. Hvis de først skulle prate så mye, eller skravle som treåringen sier, så kunne de vel gjøre det på den ”riktige” måten – over en kaffekopp.

Det var da en fantastisk observasjon fra et lite barn: At voksne skravler og drikker kaffe/te. Etter å ha gått mine egne kafferutiner etter i sømmene, har jeg konkludert med at treåringen må ha blitt eksponert for skravlende og kaffedrikkende voksne flere steder enn hjemme. Hvor møter et barn voksne?  

1. I barnehagen – Ja, de voksne i barnehagen drikker kaffe og skravler
2. Hjemme – Ja, de voksne drikker kaffe og skravler
3. I familieselskaper – Ja, de voksne drikker kaffe og skravler
4. På lekeplassen – Ja, de voksne har med seg kaffe på termos og skravler

Det er nå jeg egentlig burde ha vært litt mer opptatt av hva Kristin og Kristin på TV faktisk sier om velferdsstaten, antall kommuner og finansieringen av velferdsordningene osv i fremtiden, men treåringen hadde fått meg over på et helt annet spor. Hvorfor drikker voksne så mye kaffe? (Det spørsmålet dukket opp i mitt hode – ikke treåringen sitt). 

Det har lenge vært kjent at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder kaffedrikking – men hvorfor? Dette skriver SSB-magasinet:

Kaffen kom til Norge allerede på slutten av 1600-tallet, men slo ikke til som drikk før 1850-tallet. Mange setter dette i forbindelse med at det i 1842 ble ulovlig med hjemmebrent, og at kaffen ble en populær erstatning. Beregnet forbruk av kaffe per person i perioden 1866-1924 økte fra 3,25 kg til rundt 6,5 kg tidlig på 1920-tallet, det vil si lavere enn i dag. Likevel var distriktslegene svært bekymret over det økende kaffeforbruket i Norge, noe som blant annet ble påpekt i den tidlige helsestatistikken.

Legene på denne tiden kom med bekymringsmeldinger knyttet til folks inntak av kaffe. Uttalelser som denne, Fra en lege i Christians amt (Oppland), «I Lom klages over overdreven Kaffedrik og lav Sædelighed». Og denne fra Akershus: «Nydelsen af bayersk Øl og tildels stærk Kaffe stadig blev mere og mere almindelig.» Legene mente at kaffedrikkingen var en av årsakene til alle mageproblemene som folket var plaget med på denne tiden.

Det enorme antallet bekymringsmeldinger som strømmet inn fra legene på denne tiden ser ikke ut til å ha fått betydelig konsekvenser. I dag finnes det kaffemaskiner på alle arbeidsplasser med respekt for seg selv. Det finnes mennesker med doktorgrad i kaffe. Det er en kaffebar på hvert gatehjørne. Noen mener at kaffe er sunt. Og nordmenn drikker i gjennomsnitt 5 kopper kaffe daglig.

Tenk om det er de gamle legene og ikke de nye forskerne som har rett når det gjelder effekten av kaffe. Da kan det være at skattebetalernes kaffeinntak til syvende og sist faktisk har en betydning for finansieringen av velfredsordningene i Norge. Tenk om folk blir så syke av kaffen de drikker på jobb at de ikke kan arbeide. Og ikke kan betale skatt..

Det er utrolig hva som skjer når hjernen bestemmer seg for å følge tankerekken til en treåring fremfor nyhetssendingen på TV…