Etter to døgn i korridoren ble jeg flyttet til sykehushotellet. Med epikrisen min under armen ble jeg trillet i rullestol til et hotellrom med flott utsikt. Eller det vil si: Med det som jeg trodde var min epikrise. For da jeg bestemte meg for å gå gjennom papirbunken i mappen, fant jeg plutselig et ark som beskrev utlagt tarm og andre seriøse defekter. Jeg tok en rask titt for å konstantere at tarmen fortsatt befant seg på innsiden, (man vet jo aldri hva som kan skje i narkose), og fant så ut at dette ene arket tilhørte en annen pasient. Her kunne det ha oppstått store misforståelser! Mon tro om det samme hadde skjedd dersom epikrisen var elektronisk...
Bare det å bære med seg en mappe full av viktige papirer innenfor veggene til det samme sykehuset føles jo litt steinalderaktig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar