Brød eller cupcakes?

- Etter at Kenwood flyttet inn, har det ikke vært et eneste kjøpebrød i vårt hus.  Siden julaften har alt som har blitt fortært av brødmat vært hjembakst. Kenwood tar seg av blanding og elting. Alt jeg trenger å gjøre er å vente – vente på at deigen skal heve først en, og så to ganger. Og mens jeg venter på en deig som hever, er det utrolig hva jeg klarer å få puttet inn av andre gjøremål. Da rekker jeg plutselig både å gi kjøkkenbenken en omgang med kluten, rydde ut av oppvaskmaskinen, sette på en klesvask, ta meg en skitur og lese for unga. Ved å la brøddeigens ”liv” sette tidsrammene, har jeg plutselig blitt supereffektiv, og det med en himmelsk duft i huset og opptil flere nystekte brød som belønning!

Omtrent slik var det jeg ordla meg på en rødvinskveld med jentene. Entusiastisk og godt inni fortellingen, la jeg ikke merke til at det sånn ca midt i historien begynte å bli stille rundt bordet. På slutten var all småsummingen tyst, og alles oppmerksomhet var rettet mot meg. Stillheten varte såpass lenge at det begynte å bli ubehagelig, og lite visste jeg hva jeg hadde satt i gang for meg selv, før en av mine beste venninner sa tørt: - Jasså Hege, du driver og baker. Jeg trodde ikke du drev på med den slags. Jeg trodde det ville være for ”husmorsk” for deg. Du driver jo stadig vekk og rakker ned på dem som baker cupcakes.

Da skjønte jeg at jeg hadde tråkka godt uti – kall det gjerne salaten, men i denne sammenhengen synes jeg det passer bedre med deigen – og at resten av kvelden kom til å gå med på å diskutere ulike typer deiger og hva de egentlig symboliserer. Min fortelling fra hverdagen tok med andre ord en vending som jeg sikkert burde ha sett komme, men som jeg ikke hadde tatt høyde for der og da.

Og bare sånn for å ha sagt det – det er ikke slik at jeg går rundt og rakker ned på cupcakes-bakende kvinner, men jeg innrømmer at jeg ved flere anledninger har stilt spørsmålstegn ved cupcaken som symbol; litt sånn som Marta Breen gjør det i sin tekst ”Den nye husmorskolen”.

For meg er det en vesensforskjell mellom en lyserosa, nærmest forførerisk liten kake og et realt grovbrød. Men den kvelden lærte jeg at det er ikke alle som tenker sånn. Det er ikke alle som lager skiller mellom deiger. En deig er en deig, hjembakst er hjembakst og er du opptatt av kvinnesak, er det kun kjøpekneip og suppeposer som gjelder. Feminister skal med andre ord feilernæres på det sterkeste!

Det blir selvfølgelig veldig enkelt å se det på denne måten. Spørsmålene om feminismens eventuelle død handler om mye mer enn deiger. Det er en sterk trend der ute med husmorblogging som går i helt motsatt retning av hva 70-talls-feministene gjorde, og det er ikke til å komme bort fra at mange av disse bloggene handler om deig av et eller annet slag. 

Med fare for å tråkke i enda en deig ved å skrive dette blogginnlegget, velger jeg å avslutte det her. Med ønske om en god gjærbakst!