I anledning Kopernikus sin 540 års dag som var i går, 19. februar

Kopernikus, Einstein, Andraka - portretter av tre vitenskapsmenn.

Hadde Nikolaus Kopernikus levd, ville han vært 540 år og hatt bursdag i går, 19. februar. Men selv for en av tidenes største vitenskapsmenn er 540 år vel drøyt. Kopernikus levde fra 1473 – 1543, og regnes som den moderne vitenskapens far med sin heliosentriske teori. Det å være vitenskapsmann på dette nivå har til alle tider betydd at du får oppmerksomhet rundt din person. Du får "trynet ditt på trykk" som vi ville sagt i dag. Da Kopernikus levde var maleriet den eneste formen for portrett. Jeg har aldri stolt på maleriet som en god gjengivelse av virkeligheten. Bare se på maleriet av Kopernikus øverst til venstre. Han kan umulig ha sett sånn ut.

Derimot har jeg alltid hatt en stor tiltro til fotografiet. Og det er egentlig helt uten grunn, for med dagens teknologi, photoshop og aftereffects er det stor sannsynlighet for at fotografiet blir like virkelighetsfjernt som det maleriet i sin tid var. Alt justeres og flikkes på til man får et ønsket resultat.

Og kanskje er det fordi bilder generelt har en enorm kraft i det å skulle formidle de grunnleggende verdiene i et budskap, at mennesket i all sin tid har ønsket å manipulere på portrettene for at de skal stemme overens med samtidens idealer.

Hva gjelder vitenskapsmenn kan det virke som om det lenge har vært et ideal at man skal se eldre ut enn det man faktisk er. Ta bilder av Einstein for eksempel. Det finnes ikke mange fotografier av han uten grått hår rett til værs og rynker i ansiktet. Ut fra bildene å dømme skulle man ikke tro at Einstein faktisk ga ut sin først vitenskapelige artikkel da han var 16 år. Og mesteparten av hans oppdagelser fant sted da han var meget ung.

Dersom vi går til vår egen tid, er det interessant å trekke frem unggutten Jack Andraka. Som 15-åring kom han med et unikt bidrag til kreftforskningen. På veien hadde han blitt avvist av nærmere 200 forskere. Kanskje hans unge alder ikke stemte overens med deres oppfatning av hva en vitenskapsmann skal være? Uansett, han traff til slutt en som trodde på ideene hans, og nå har han funnet opp en ny test som kan avsløre bukspyttkjertelkreft på et tidlig stadige. Testen er 168 ganger raskere, 26.000 ganger billigere og 400 ganger mer sensitiv enn standardtestene. I 2012 vant han en anerkjent vitenskapspris.

Kanskje er Andraka den første vitenskapsmannen som kommer til å gå inn i historiebøkene med et autentisk bilde av seg selv som den 15-åringen han var da han kom med sitt unike bidrag til kreftforskningen?

Les også mitt blogginnlegg Forunderlig billedbruk