- Det var ingen ordentlig prest. Det var en mann og han hadde ikke fletter.

- Jasså, du har vært ute på tokt? Jeg får spørsmålet fra en av pappaene i barnehagen, idet jeg forsøker å samle flokken, utstyret, skiftetøyet og matrestene for å komme fortest mulig hjem. – Tokt og tokt, svarer jeg. Jeg kommer vel egentlig rett fra jobb. Samtidig som jeg sier det, glir blikket mitt mot min venstre hånd – der jeg holder Kaptein Sabeltann sitt sjørøverflagg. Tokt, ja. Ja, riktig. Hiv og hoi… Og vi får oss en god latter begge to. For han hadde selvfølgelig vært i samme situasjon mange ganger selv.

Nå hadde ikke jeg med sjørøverflagget helt til jobb den dagen, men det er utrolig mange andre ting som jeg aldri hadde trodd at skulle bli med meg langt inn i Næringslivets Hus. Jeg har ikke tall på hvor mange møter jeg har vært i der jeg bare skal fiske opp en penn fra veska, og det samtidig henger på en smokk, bleier, småspenner og hårstrikker. For ikke å glemme de møtene der jeg har brukt store deler av min oppmerksomhet på å lokalisere en noe ubestemmelig fiskelukt… Og det jeg oppdager er at jeg sitter med halve makrell-i-tomat-boksen klint utover det ene skjorteermet.

Dette er bare ett eksempel på to verdener som møtes i løpet av en dag. Rekvisitter som hører helt naturlig hjemme i den ene verdenen, skaper i beste fall en komisk situasjon i den andre. Det er fullt mulig at dette har noe med forventninger å gjøre. I barnehagen blir det helt naturlig å se voksne med sjørøverflagg. Tar du det samme flagget med deg inn i kontorlandskapet, er jeg sikker på at kollegaene dine vil være raskt ute med å stille en form for diagnose.

Jeg var så heldig å få lov til å være deltaker på TEDxOslo i går. Hun som gjorde sterkest inntrykk på meg fra scenen var presten Sunniva Gylver. Hun hadde en fantastisk presentasjon om blant annet forventninger. Og hun vet hva hun snakker om. Da hun som ung bestemte seg for å studere teologi, stilte hun opp med piercinger, svarte klær og svarte Dr Martens-støvler. Det var ikke så mange andre av hennes medstudenter som gjorde akkurat det. I dag har hun lange dreads. Det er ikke så mange andre prester som har det heller.

Gylver fortalte blant annet om sønnen sin som for første gang hadde kommet hjem fra skolegudstjeneste, og hun hadde spurt han hva han syntes. Han var ikke særlig begeistret, og hun fulgte opp med å spørre hvorfor. – Nei, det var ingen ordentlig prest. Det var en mann, og han hadde ikke fletter, svarte sønnen.

Denne lille historien synes jeg er et så fantastisk bilde på at i en og samme situasjon så stiller vi alle med ulike forventninger. Forventningene kan være så sterke at vi kan bli helt blindet av dem. Noen ganger hjelper forventningene oss til å tenke nytt. Andre ganger setter de unødvendige begrensninger.

Følg med på TEDxOslo sine hjemmesider. De kommer helt sikkert til å legge ut video med Sunniva Gylver sitt innlegg.