- Jeg tror jeg har et snev av Hollandsk syke, svarte hun da han spurte hvordan hun hadde det. Hollandsk syke, svarte han etterfulgt av minst fire spørsmålstegn. Og dermed hadde hun fått den inngangen hun så sårt trengte for å diskutere en noe delikat utfordring knyttet til familieøkonomien. For hun var ikke syk, og langt fra hollandsk syk, men det hun hadde gjort kom til å få store konsekvenser. Og hun visste utmerket godt at hun måtte velge sine ord med omhu for ikke å bli kastet på dør allerede etter første setning.
Hun hadde googlet i god tid i forveien og rukket å lese seg opp på flere kriseøkonomiske termer. Hollandsk syke var helt klart det som passet best. Hun visste at han var opptatt av økonomi – på et makronivå – ikke på et mikronivå, slik hun selv tenderte til å være. Langt bak i hodet var det en stemme som sa: ”Ønsker du å oppnå noe, må du møte personen der han/hun er”. Hun måtte fra mikro til makro, og det litt brennkvikt!
Hun møtte han altså med Hollandsk syke i døråpningen. Og årsaken var ganske så enkel. Dagens shoppingrunde hadde resultert i at store summer hadde gått med til en og samme budsjettpost, nemlig sko til henne, og at det dermed ikke var særlig mye igjen til noe annet. Altså akutt Hollandsk syke i familieøkonomien.
Han kunne ikke annet enn å gjenta: Akutt Hollandsk syke i familieøkonomien??? Det var da en svært så kreativ bruk av terminologien... Ja, sa hun, etterfulgt av en lang pause. Men jommen i meg et godt bilde på ufordringene Hollandsk syke byr på, sa han ettertenksomt. Ja, ikke sant, sa hun. Hva er det til middag, spurte han. Nudler svarte hun, og pustet lettet ut… For denne gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar