Jeg hadde et anstrengt forhold til ordet fritid. Hver gang en ferie nærmet seg, ble jeg stressa. For da visste jeg at jeg nærmet meg innspurten av et titalls prosjekter som alle selvfølgelig skulle landes FØR ferien – både på jobb og privat. Og like selvfølgelig var det at dette så klart ikke lot seg gjennomføre. Noen av prosjektene MÅTTE overføres til ETTER ferien.
De første dagene av ferien er alltid kritiske. Abstinensene etter svært arbeidsomme dager henger i, og jeg starter med å legge nye prosjektplaner for de nærmeste dagene, som i utgangspunktet var tiltenkt avkopling. Nå er det tid til å ta tak i både det ene og det andre. Jeg går noen runder rundt meg selv, og av alle ting så får jeg malt garasjen! Etter en dag opp og ned i stige, er det akkurat som om kroppen har fått ut av seg det meste av abstinenser, og den klarer å sitte helt rolig med beina høyt og bare nyte.
Men da griper angsten meg på ny. NÅ ER DET BARE TO UKER IGJEN AV FERIEN! Hvordan i huleste skal jeg klare å komme meg på jobb igjen? Over natta har jeg helt glemt hvordan det er å jobbe, og det går langt forbi min fatteevne å forstå hvordan jeg skal komme meg inn i hverdagsrutinene igjen.
Mitt forhold til fritid har forandret seg i løpet av de siste årene. I dag er jeg en av dem som veksler mellom arbeid og fritid opptil flere ganger i løpet av et døgn. Jeg multitasker matlaging og iPhone. Jeg sykler med foredrag i ørene og kjører t-bane med sosiale medier i lomma. Jeg sørger for at noen timer i døgnet har mer fokus mot den ene tiden fremfor den andre, og har selvfølgelig fortsatt noen uker der fritiden er mer sentral enn arbeidstiden, men de ulike tidene sklir mer og mer i hverandre. Det plager meg på ingen måte – tvert imot – jeg opplever at mitt forhold til fritid har blitt mindre anstrengt ved å ha det på denne måten.
Og det er kanskje ikke så rart. For omstilling handler om restitusjon. På idrettsspråket betyr restitusjon den tiden det tar for kroppen å hente seg inn igjen etter fysisk aktivitet. På mitt språk betyr det den tiden kroppen trenger for å tilpasse seg de ulike tidene: Arbeidstid og fritid. Alle som har et bevisst forhold til trenging vet at jo mer du trener, jo bedre form blir du i og jo kortere tid trenger du på å restituere deg.
Så da debatten for en tid tilbake raste rundt begrepet ”brutalisert arbeidsliv” hadde jeg problemer med å forstå hva det handlet om. For meg var det ikke arbeidslivet som var brutalt, det var omstillingen fra arbeidstid til fritid og tilbake. Jeg hadde rett og slett ikke nok trening. Nå trener jeg litt hver dag, samtidig som jeg passer på å ikke bli overtrent – det tror jeg ingen er tjent med…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar