Da jeg var barn fantes det en lek vi kalte for hviskeleken. Det var om å gjøre å finne på et vanskelig ord, hviske det litt fort og utydelig i øret til naboen som så etter beste evne skulle gjengi ordet videre i øret til nestemann rundt bordet. Etter en runde på kanskje ti personer, var det stor sannsynlighet for at ordet førstemann hadde kommet med var blitt til noe helt annet. Utrolig festlig.
Nå har jeg blitt altfor gammel, fanget i rutiner og voksenavgjørelser og synes ikke hviskeleken er det spor morsomt lenger - særlig ikke når det skjer på byggeplassen til trappehuset. Trappehuset skal bli kjempefint. Det kan de tekniske arkitekttegningene fortelle meg. Og i hodet mitt er det nesten ferdig innredet, med blant annet badekar på badet i kjelleren.
Vent litt. Det må byggherren få beskjed om: Bytte dusjhjørne med badekar på badet i kjelleren. Burde være en enkel sak. Ringer byggherren for å gi beskjed: Dusjhjørne skal byttes med badekar i kjelleren. Han blir stille et par sekunder før han sier: Dusjhjørne? Badekar? Det er jo ikke noe baderom i kjelleren.
Nettopp. Men jeg sitter med tegninger her som kan fortelle meg at det er et baderom i kjelleren. Hva var det som skjedde på veien? Hvem var det som hviska så utydelig at byggherren forvekslet ordet baderom med ordet teknisk rom?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar