Påskekaffe for lange frokoster

Eksklusiv påskekaffe, prinsessetelt og byggeklosser.
Kontrastene som gjør livet verdt å leve!

Når man tilbringer påsken i Oslo synes jeg det er på sin plass å vie Mathallen på Vulkan et besøk. Dette er et sted jeg gjerne skulle ha besøkt oftere, men som ikke nødvendigvis kommer øverst på listen over ting jeg må gjøre når hverdagen skyter fart. De gangene jeg har handlet der har jeg alltid vært strålende fornøyd. Kvaliteten på råvarene er utmerket og stemningen i hallen er god. I dag dro vi hele familien for å handle inn til diverse påskemiddager. Barna liker hallen på sin måte. Det er mye rart å plukke på for en 3-åring. Mange gode smaker – og noe som ikke smaker som forventet. Det dufter av mat og yrer av liv.

Når mamma og pappa skal handle kaffe, synes 3-åringen det er mer interessant med smaksprøvene i ostedisken. Pappa kommer i kontakt med en ekte barista som kan sine saker. Samtidig får pappa med seg i øyekroken at minsten er i ferd med å klatre opp på bordet med ku-føtter der ostesmaksprøvene står. Små barnefingre er i ferd med å besudle dyrebar ost! Mamma får avverget situasjonen i siste sekund. Pappa kan gjenoppta samtalen med baristaen, og ønsker å være så rask som mulig. "Vi skulle gjerne ha en påskekaffe. En god kaffe til lange frokoster". Ja, svarer baristaen høflig. Hva slags smaksnotasjoner har dere og hvordan brygger dere deres kaffe? Mamma har rukket å komme til, og de to voksne utveksler forvirrede blikk. At det var hva for noe? Mamma er raskest ute med å respondere: Vi liker kraftig kaffe med mye smak. Og så har vi en helt vanlig kaffetrakter. Svaret blir hengende i luften, og det er tydelig at det ikke holder for eksperten. "Nettopp, svarer han. Så kanskje en espressotype kan være noe"? Espresso er utmerket svarer vi nærmest i kor, idet minsten har oppdaget noe nytt som må utforskes øyeblikkelig. Vi ønsker å avslutte handelen raskt, slik at vi kan få avverget at minsten får en pall med mandelpoteter over seg. Men baristaen er ikke ferdig. Han vil nå enda dypere inn til våre smaksløker. Hva slags etterlatt inntrykk ønsker dere å sitte igjen med etter å ha drukket deres kaffe?

Hva skal man svare på sånt? I en slik situasjon? At den skal passe sammen med avisen og to kneip-brødskiver med brunost? Jeg husker ikke helt hva vi svarte, men vi endte opp med en pose utsøkte kaffebønner. Og jeg sier raskt, og en smule stolt: Vi kan kverne dem hjemme. Vi har kaffekvern. Det skulle jeg aldri ha sagt. Det var jo som å gi baristaen en stjernepasning: Hva slags kvern har dere? Jeg rakk ikke svare. Det måtte pappaen ta seg av. Jeg reddet en 3-åring fra å bli liggende under en pall med mandelpoteter.

Det viste seg selvfølgelig at vår kaffekvern ikke var bra nok. Heldigvis kunne baristaen hjelpe oss med kverningen. Og da presskannemalt må vite. Denne kaffen er for god for vår hverdagslige kaffetrakter. Og så var vi jo heller ikke ute etter en hverdagslig kaffe. Vi var ute etter en påskekaffe.

Etter å ha tatt første slurk av årets påskekaffe hjemme i sofaen, ser vi på hverandre. Den er helt utsøkt. Akkurat slik vi liker kaffen. Hvordan baristaen kunne treffe så godt ser vi nærmest på som en tilfeldighet. Det var ikke mye kvalitet over informasjonen vi ga ham. Neste gang lover vi å være bedre forberedt. Det vi ønsker oss er som følger:

En espresso med to blader friskhet, ett blad sødme og to blader intensitet. Når det gjelder smaksnotasjonen liker vi: mandel, vanilje og bringebærdrops. Duft av mandel og jordbær. Lett og sødmefull avslutning.

Dersom du synes dette minner om måten man omtaler smaken på vin, så stemmer det. De som kan det ruller kaffen i munnen på samme måte som de ruller vin. Det at vi i vår familie ikke ruller på vinen heller, men velger flaske ut fra hvor tiltrekkende etiketten er, er en helt annen historie, som dog kan by på artigheter av den samme typen som kaffehistorien over.

God påske!