Adventskalendermarerittet

Det første tegnet kommer snikende sånn i midten av september. På natten. Som en vond drøm der hun ikke klarer å huske innholdet. En liten gråsvart sky følger henne i flere uker, og plutselig en dag – godt ut i november – eksploderer den i: ADVENTSKALENDER!

For det er jo ikke bare selve julekvelden som skal dekkes opp med de riktige rettene – det er også HVER DAG fra 1. – 24. desember. Og ikke for ett men for tre barn. 24 x 3 = 72!

Det var hennes første jul som voksen mor at dette traff henne hardt og nådeløst. Hun har selv gode minner fra barndommen der den fantastiske hjemmelagde gavekalenderen hang klar på veggen fra 1. desember, proppfull av små gaver. Men det er ikke før nå hun virkelig forstår hvor mye tankearbeid og jobb som ligger bak hver overraskelse.

Etter to dype pust bestemmer hun seg for å ta opp temaet med faren til barna. Hun skjønner fort at det kunne hun latt være. Reaksjonen er så tydelig – et stort spørsmålstegn – etterfulgt av kommentaren: Adventskalender? Hvorfor skal vi ha det? Og når hun begynner å blande følelser som julestemning, tradisjon, kos og glede inn i det hele, så er de så langt fra hverandre som det går an.

Hun skjønner en ting: Skal det bli adventskalender må det bli hennes prosjekt alene. Tallet 72 og ordet alene gir henne åndenød i flere dager. Hun går til innkjøp av flere ukeblader med adventskalender som tema. Hun søker på nettet og finner sider som ”slik lager du den perfekte julekalender”, med egne videosnutter fra noe som heter ”MammaTV”- MammaTV liksom? Hva er det? Der sitter det en pliktoppfyllende og politisk korrekt far midt i pepperkakebakinga sammen med sin 3 år gamle datter. Dattera har fått denne kakebaksten som en ”opplevelse” i sin ”opplevelsesadventskalender”.

Et hav av muligheter For det er bare fantasien som stopper deg i hva du kan putte under en luke. Det finnes billedkalendere, legokalendere, opplevelseskalendere, gavekalendere osv osv. Slik gjør du det selv – syr og broderer selve opphenget, decoupager deg frem til unikt gavepapir og putter et besøk til gamle tante Olga i første luke.

Og grunnen til at Olga kom i første luke er ikke tilfeldig. For har du bestemt deg for en miljøvennlig opplevelseskalender er det mye som skal klaffe. I promise you: Det er ikke gjort i en håndvending. Utsolgte teaterforestillinger, besteforeldre på utenlandsreise, tanter og onkler på salsakurs. Første dagen i desember var faktisk den eneste som passet for tante Olga. Å få alle disse opplevelsene til å gå opp krever mer innsats enn å samle nøkkelpersoner på kontoret til et to-timers-møte i en hektisk periode.

Hvis ingen går i fella…
Hun hadde rett og slett gått i fella. Alle i ukebladene så så lykkelige ut. ”Vi er miljøbevisste og tar et oppgjør mot bruk-og-kast-mentaliteten”, smiler de fra glanset papir som ikke kan gjenvinnes. Når hun sitter der med et regneark på størrelse med en elefant og er på opplevelse nr 64, så tenker hun stygge tanker om disse menneskene. Det hadde vært mer miljøvennlig å droppe hele kalenderen. I alle fall hvis man tenker på ting som arbeidsmiljø og hjemmeklima.

Neste år ble det ikke en sånn kalender
Hun bestemte seg raskt for det. Hun bestemte seg også for at det ikke skulle være 72 gaver. Hun erstattet gangetegnet med deletegnet – inkluderte seg selv og faren til barna – hvilket ga henne tallet 4,8. Eller 5+5+5+5+4. Hvert familiemedlem fikk utdelt sine dager, altså 5 dager hver, bortsett fra henne selv som bare fikk 4. Hun tok på seg ansvaret for å handle inn til far og barn, altså 20 ting/opplevelser what ever. Og så fikk hun med seg far til å kjøpe inn 4 gaver til henne. Hennes barnslige glede og nysgjerrighet var tilbake på plass – helt til 1. desember. Da var det 4 dager på kalenderen som manglet gaver. Far og barn fikk en særdeles hyggelig førjulstid dette året. Hun selv måtte som så mange ganger tidligere – nøye seg med gleden av å gi.

Grunnen til at hun skriver dette akkurat nå er jo åpenbar. Det er bare noen dager siden den lille gråsvarte skyen eksploderte, og hun er i full gang med å finne ut hvordan hun skal løse det i år. På mange måter skulle hun ønske at hun var mer som faren til barna, og kunne si: Nei, adventskalender, det blir det ikke noe av. Det hadde spart henne selv og omgivelsene for mye unødvendig støy.

Hvorfor er det ingen som kan stå frem på forsiden av et ukeblad å si: Det blei jul uten adventskalender – og det er den fineste jula jeg har vært med på!

Les også blogginnlegget mitt: Jula i et Excel-ark