La oss si at jeg eier en kaffebar. Jeg møter en person som spør meg hva jeg driver med. Vil jeg da i 2010 svare: Jeg selger kaffe billigst i byen! Neppe. For driver du en kaffebar i 2010, så er det ikke kaffe du selger, du selger opplevelsen som knytter seg til det å nyte en deilig kopp americano, cappuccino eller espresso om du vil. Den trenger ikke være billig for at folk løper og kjøper.
La oss si at jeg trenger å fornye garderoben, og sånn helt tilfeldig stikker innom Dolce Gabbana i Barcelona. I døra venter to servicemedarbeidere som bærer meg på gullstol frem til en kopp med grønn te og stativet med t-skjorter. Jeg kommer ut med en t-skjorte sirlig innpakket i nydelig silkepapir i et lekkert handlenett og en lommebok som er betraktelig tynner enn da jeg gikk inn. Det jeg har betalt mest for er opplevelsen.
La oss si at jeg finner en vare jeg ønsker å kjøpe via internett. Jeg fyller ut der det skal fylles ut, og klikker bestillingen av gårde. Dagen etter dukker varen opp i posten: En stor, brun pappeske fylt med... BOBLEPLAST! Jeg graver dypt i esken og finner til slutt det jeg har kjøpt.
Heldigvis en meget rask levering til en meget god pris. Men hva skjedde med opplevelsen? Har ideen om at alt skal gå så fort - helst ikke mer enn ett klikk - tatt helt overhånd i e-handel? På alle andre områder er det opplevelsen som betyr alt, så da blir man jo litt satt ut av bobleplast...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar