Et brev til BARE meg

I går lå det et brev i postkassen med BARE mitt navn på. Det er alltid spennende. Ikke så ofte jeg får brev lenger. Jeg inntar sittende stilling, finner frem gammeldags brevåpner og lager nesten en liten seremoni ut av det hele. Jeg tar brevet forsiktig ut, og hva kan jeg lese:

Ønsker du måling av radongass i ditt hus?

Umiddelbart syntes jeg det var merkelig at brevet sto i BARE mitt navn. Det er jo ikke bare jeg som eier dette huset. Så kom jeg til å tenke på noe:

Det er jo så populært for tiden å finne målgrupper - slik at man skikkelig treffer med budskapet sitt. Og da sender man jo ikke informasjon om måling av radongass til mannen i huset. Nei, da sender man den BARE til kvinnen. For hun er superengstelig og veldig redd for radon!

Den biter jeg ikke på! Vil dere måle radonnivået i mitt hus, må dere skrive et nytt brev, og det skal være til huseierne. Så det så!