Advarsel: Medisinball!

Jeg har nylig kjøpt meg medlemskap i et trenigsstudio. Med på kjøpet fikk jeg personlig trener i to timer. Jeg stiller opp med ambisjoner om et treningsprogram som kan hjelpe meg til å få litt volum i heller doven muskulatur. I døra blir jeg møtt av en ung franskmann med en herlig aksent på et ellers perfekt norsk. Det er han som skal piske meg rundt i disse to timene. Jeg forteller om mine ambisjoner, og han forteller at han blant annet har trent det franske landslaget i fotball. (Jeg begynner å bli litt nervøs nå, og tviler ikke et sekund på at han har mye å lære meg om trening).

Etter en kort samtale setter vi i gang. Det første han tryller frem er en medisinball. Jeg ser ballen, ligner en basketball på størrelse med en fotball, og tenker at dette blir enkelt, når han sier at vi skal kaste den til hverandre - mens jeg tar situps. Det jeg ikke vet er at medisinball er et blærebeist av en ball. Den er rett og slett ikke laget for lek og spill, som andre baller.

Jeg gjør meg klar i utgangsstilling for situps og ser franskmannen i øynene en siste gang før det smeller. For der kommer medisinballen. Jeg trodde jeg var klar - men det var til å ta i mot noe i vektklassen til en fotball. Dermed dyttes jeg brutalt tilbake i matta, blærebeiste glipper, brillene flyr og under det høyre øyet kommer det relativt raskt frem en bloduttredelse.

Franskmannen blir fra seg, men jeg tøffer meg litt ekstra og sier at neida, dette går så bra. Vi fortsetter. Dermed tryller han frem noe annet med form som en ball: Fitnessball. Denne minner meg om en stor ball med ører jeg hadde da jeg var barn. Vi kalte det for hoppeball. Den eneste forskjellen er at fitnessballen ikke har ører - altså ikke noe man kan holde seg fast i. Da ble det med ett litt unaturlig for meg. Jeg lover: Det var ingenting som minnet om fitness da jeg skulle prøve å holde balansen på denne ballen. Kaving, armer og bein. Tryning, full fart i alle retninger og rare grimaser.

Som ikke dette er nok, så finnes det en tredje type ball: Bosuball, som rett og slett er en fitnessball delt i to. Denne skal jeg også prøve å beherske i løpet av disse to timene.

Det er nå jeg skjønner hvorfor jeg aldri har vært medlem av et treningsstudio tidligere. Jeg liker jo turer i skog og mark, sykle, gå på ski og et glass rødvin om kvelden. Men når jeg sier det til franskmannen tror han, etter blikket å dømme, at jeg er en levende kontaktannonse. Så da er det på tide for meg å forlate åstedet.

For de som lurer: Treningsprogram får du ikke på disse to gratistimene. Da må du eventuelt betale for flere timer med personlig trener. Og etter denne episoden, så tror jeg at jeg drøyer det litt.