Jeg takket ja til Tupperware...

Livet forandrer seg på så mange måter når man får barn. Og noen av forandringene er så mye større enn andre. For eksempel denne: Plutselig har jeg takket ja til å være med på Tupperwareparty – noe jeg ALDRI har takket ja til tidligere. Derfor synes jeg det er like greit å bruke barna som unnskyldning for denne uforutsette positive responsen på en ”partyinvitasjon”. Altså, barna var ikke med på selve partyet, for på slike partyer er det bare mødrene til barna som går. Men selve hovedmålet med å delta på et slikt party er å få orden i og effektivisere den daglige driften på kjøkkenet. Med produkter i hard plast og trendy farger loves det at livet blir enklere for hele familien. Det tar kortere tid å vaske salaten. Brødet varer lengre og gulrøttene får en boks med utmerket passform og aircondition! Paprika og løk kan kuttes på rekordtid. Kiwi og mango kan endelig skrelles uten å moses samtidig. Bokser kan åpnes uten at det lages skarpe kanter – ingen barn blir skadet! Det er så mye jeg ikke har og så mye jeg skulle hatt. Det er så mye som mitt kjøkken mangler, og som det heller ikke er plass til…

Desperasjonen er i ferd med å sette seg godt til rette, da jeg for alvor vurdere å legge inn bud på det første og beste huset med et kjøkken på godt over 100 kvadrat, slik at jeg kan få plass til ALLE produktene. For det er ikke lett å bestemme seg for hva som er det absolutt viktigste. Det skravles, det skrives, det kjennes og det testes ut. Produktene blir vurdert av småbarnsmødres kritiske blikk og fintfølende fingertupper: Er dette praktisk? Har jeg virkelig bruk for denne? Har jeg ikke noe som ligner hjemme?

Så er det gjort. Avgjørelsen er tatt, og shoppinglistene leveres til konsulenten som hele tiden har vært til stede. Om en uke starter et nytt liv.

En tanke slår meg når jeg sykler meg hjemover fra mitt første Tupperwareparty. Leste jeg ikke nylig et sted om at flere og flere menn inntar kjøkkenet – altså de lager ikke lenger bare festmaten, men også hverdagsmaten. Hvorfor er det da slik at det er mødrene som flyr på partyer for å fylle kjøkkenskapet med utstyr? Er dette etter mannens ønske? Jeg lager mat, men du får ordne med verktøyet, liksom? Nå har jeg bare vært på ett party i mitt liv – og mulig jeg er full av fordommer – men jeg har vanskelig for å tro at dette er en måte menn vil skaffe seg sitt verktøy på, dersom de fikk velge. Har jeg rett kan det være at det spøker for Tupperware sin fremtid i Norge dersom de ikke blir litt mer maskulin i sin tilnærming.

Uansett: Jeg er en opplevelse rikere – takket være familien og et ønske om å være effektiv på kjøkkenet, og takket være en invitasjon fra en småbarnsmor jeg kjennerJ