bareHege

Will it blend – bedrifters bruk av video

2012-01-25T21:22:00.001+01:00

I dag var jeg på et frokostmøte om digital multikanal-markedsføring i regi av Making Waves. Dette er et spennende og høyst aktuelt tema grunnet flere ting. Det har blitt mange flater for bedrifter å forholde seg til når det gjelder å synliggjøre sin merkevare. Mange bedrifter er små, og har ikke store markeds- og kommunikasjonsavdelinger som kan ivareta innholdsproduksjon, oppfølging og respons i alle kanaler. Derfor er det flere og flere som stiller seg spørsmålet om hvor skal vi være synlig og hva skal vi være synlig med? Det er ikke enkelt å svare presist på dette. Det mest presise blir vel noe i denne retning: Du må være der forbrukerne dine er, og du må møte dem med det de ønsker seg. Hvor er nå disse forbrukerne nå til dags? De er foran PCen, de kjører kollektivt med telefon, de er på kjøkkenet med iPad. Det er en overveldende informasjonsstrøm som treffer oss alle hver dag hele tiden, og vi blir nødt til å sile. På mange måter har konteksten et produkt settes inn i blitt viktigere enn selve innholdet for i det hele tatt å klare å nå frem.

En ting som er i ferd med å bre seg ut, er bruken av video. Flere og flere bedrifter tar videokanalen i bruk for å tilføre sine produkter og/eller tjenester en verdi. Paul Chaffey skriver blant annet om dette på sin blogg, og er også med i et videoklipp om dette temaet.

Norske bedrifter er i ferd med å få opp øynene for videobruk, men det finnes andre som ligger langt foran. Et eksempel som er verdt å ta en titt på er Blendtec sin måte å bruke video på. Blendtec er et firma som selger overprisede blendere helt uten problem, og her ligger kanskje noe av forklaringen: Blendtec har bestemt seg for å kjøre et konsept som de kaller ”Will i blend?” der de tester ut om blenderen kan knuse både det ene og det andre til småbiter. De putter ting i blenderen som andre aldri kunne ha drømt om. I dette klippet er det en iPad som får gjennomgå. Og timingen er god. For bare en uke etter at iPad ble lansert, og mange Apple-fans fortsatt sto på venteliste for å få vidunderet mellom fingrene, drepte Blendtec likeså godt en iPad med sin blender. Kan blenderen knuse en iPad på ett minutt så burde frukt og bær bli til rene barnematen på bare noen sekunder!! Her følger de på med flere tidsriktige saker. Til Halloween var det for eksempel et skjellett som fikk gjennomgå.

Gjør det enkelt, få en god ide, lag et konsept og film det. Video er i farta. Enjoy!

Arbeidstid, fritid og restitusjon

2012-01-24T14:21:00.002+01:00

Jeg hadde et anstrengt forhold til ordet fritid. Hver gang en ferie nærmet seg, ble jeg stressa. For da visste jeg at jeg nærmet meg innspurten av et titalls prosjekter som alle selvfølgelig skulle landes FØR ferien – både på jobb og privat. Og like selvfølgelig var det at dette så klart ikke lot seg gjennomføre. Noen av prosjektene MÅTTE overføres til ETTER ferien.

De første dagene av ferien er alltid kritiske. Abstinensene etter svært arbeidsomme dager henger i, og jeg starter med å legge nye prosjektplaner for de nærmeste dagene, som i utgangspunktet var tiltenkt avkopling. Nå er det tid til å ta tak i både det ene og det andre. Jeg går noen runder rundt meg selv, og av alle ting så får jeg malt garasjen! Etter en dag opp og ned i stige, er det akkurat som om kroppen har fått ut av seg det meste av abstinenser, og den klarer å sitte helt rolig med beina høyt og bare nyte.

Men da griper angsten meg på ny. NÅ ER DET BARE TO UKER IGJEN AV FERIEN! Hvordan i huleste skal jeg klare å komme meg på jobb igjen? Over natta har jeg helt glemt hvordan det er å jobbe, og det går langt forbi min fatteevne å forstå hvordan jeg skal komme meg inn i hverdagsrutinene igjen.

Mitt forhold til fritid har forandret seg i løpet av de siste årene. I dag er jeg en av dem som veksler mellom arbeid og fritid opptil flere ganger i løpet av et døgn. Jeg multitasker matlaging og iPhone. Jeg sykler med foredrag i ørene og kjører t-bane med sosiale medier i lomma. Jeg sørger for at noen timer i døgnet har mer fokus mot den ene tiden fremfor den andre, og har selvfølgelig fortsatt noen uker der fritiden er mer sentral enn arbeidstiden, men de ulike tidene sklir mer og mer i hverandre. Det plager meg på ingen måte – tvert imot – jeg opplever at mitt forhold til fritid har blitt mindre anstrengt ved å ha det på denne måten.

Og det er kanskje ikke så rart. For omstilling handler om restitusjon. På idrettsspråket betyr restitusjon den tiden det tar for kroppen å hente seg inn igjen etter fysisk aktivitet. På mitt språk betyr det den tiden kroppen trenger for å tilpasse seg de ulike tidene: Arbeidstid og fritid. Alle som har et bevisst forhold til trenging vet at jo mer du trener, jo bedre form blir du i og jo kortere tid trenger du på å restituere deg.

Så da debatten for en tid tilbake raste rundt begrepet ”brutalisert arbeidsliv” hadde jeg problemer med å forstå hva det handlet om. For meg var det ikke arbeidslivet som var brutalt, det var omstillingen fra arbeidstid til fritid og tilbake. Jeg hadde rett og slett ikke nok trening. Nå trener jeg litt hver dag, samtidig som jeg passer på å ikke bli overtrent – det tror jeg ingen er tjent med…

Forvandler ventetid til handletid

2012-01-14T21:35:00.002+01:00

Vi er stadig på jakt etter en mer effektiv bruk av tiden. Og innimellom er det noen som finner på noe ekstra smart for å effektivisere. Da Tesco skulle slå seg opp og utvide sin markedsandel i Sør-Korea, kom de på en glitrende ide om hvordan de kunne forvandle folks ventetid til handletid. Deres største konkurrent hadde mange flere butikker. Utfordringen de ga seg selv var som følger: Kan vi bli nummer 1 uten å øke antall butikker? Ta en titt på videoen for å lære mer om hvordan Tesco valgte å gjøre det.

I hovedtrekk så handlet det om å studere det koreanske folket nøye. De fant ut at sørkoreanerne er nummer 2 på listen over verdens mest arbeidsomme folk, og dagligvarehandling er ikke det morsomste de vet om. Ideen de kom opp med var: La butikken komme til folket. De laget virtuelle butikkhyller som var helt like som hyllene i en ekte butikk. Disse hyllene plasserte de på metroen og andre steder der folk haster forbi på sin vei til og fra. Varene i de virtuelle hyllene ble utstyrt med QR-kode, og med en smarttelefon i hånda er det ikke mer komplisert enn å skanne riktig QR-kode for å få den varen du ønsker direkte levert på døra hjemme hos deg!

For ikke veldig lenge siden utstyrte RIMI Jernbanetorget med virtuelle hyller. Prinsippet er nesten det samme som i Sør-Korea, bortsett fra at RIMI ikke leverer varene hjem til deg. Skanningene dine legger seg direkte i en handleliste på smarttelefonen, som du kan ta med deg til nærmeste butikk. Du kan også skanne varer du er i ferd med å gå tom for hjemme, slik at neste gang du skal i butikken trenger du ikke å ta med deg en papirlapp som er skrevet for hånd med melk, brød og smør. Men du må fortsatt ta turen til butikken selv for å få varene i hus – og du må for all del ikke glemme telefonen igjen hjemme!

Plassering av virtuelle varehyller på Jernbanetorget og andre knutepunkter for kollektivtrafikk kan være smart i Norge. På den måten får folk anledning til å bruke ventetiden når toget er forsinket eller innstilt til å sørge for å få mat i hus.

Små turer er også store

2012-01-11T22:26:00.007+01:00

Det er ikke bare Steinar J. Olsen som påpeker at små turer også er store. Det gjør også Eivind Eidslott i boka Fjellbarna, som ble kåret til årets fjellbok i 2011, og som jeg var så heldig å få under juletreet. En flott bok for alle som er interessert i barn og friluftsliv. Eidslott har også sin egen blogg som heter fjellbarna. Og nå tenkte jeg å nikke samtykkende til både Steinar og Eivind hva gjelder utsagnet små turer er også store. Samtidig tenker jeg å føye til en dimensjon til. For det er ikke bare de små turene med barna som er store – det er også de små turene du klarer å få til alene. Riktignok synes dørterskelen ubegripelig høy mange ganger når barna skal pakkes inn i vinterklær, gjerne to runder inn og ut av disse klærne grunnet et veldig beleilig bleieskift, dobesøk osv.

Men det er ikke alltid at den dørterskelen oppleves som så veldig mye lavere etter at barna er i seng – da også etter en rekke runder med skift, dobesøk, drikke, feil pysj osv osv. Det er kanskje derfor det oppleves som en så stor seier dersom man klarer å komme seg over terskelen og ut. For når man endelig er ute – enten det er med eller uten barn – blir opplevelsen så til de grader forsterket. Da trenger man ikke å ha hårete mål som Birken eller andre konkurranser. Da trenger man egentlig ikke å gå så veldig mye lenger enn utenfor døra. Da er det opplevelsen akkurat der og da som blir viktig.

Nå som det endelig har kommet snø nok til at jeg kan gå på ski i lysløype rett utenfor døra, har jeg klart å få til et par små men store turer alene. I dag observerte jeg følgende:

Ingen skiløpere har med seg appelsin i løypa lenger – i alle fall ikke i lysløypa
En gruppe menn mellom 40 og 50 som gikk frem og tilbake uten staver… (Trodde det bare var barnehagebarn som gjorde det på den måten)
Stor gruppe i tipp-topp skiutstyr som sto stille ved siden av løypa mens en person demonstrerte ulike måter å bevege seg på med ski på beina – er ikke poenget å komme seg ut for å bevege sin egen kropp - ikke stå å se på at en annen beveger sin?
Kvinner og menn med hodelykter som lignet frontlysene på en trailer skrudd på – selv om det er ypperlig belyst – det er en lysløype…

Det var ikke mange kilometerne jeg gikk, men du verden for en opplevelse.

Ingen flere Kodak moments

2012-01-07T21:05:00.001+01:00

Det var alltid Kodak i mitt analoge kamera. Det var på den tiden det var spennende å eksperimentere på mørkerommet. Kjemikalier og vannbad. Når jeg leste at Kodak nå er på vei til å gå konkurs, strømmet alle disse ”kodak moments” tilbake til meg, og plutselig ble det veldig tydelig: Mine barn kommer aldri til å kunne forstå hva et mørkerom er! De er innbyggere i en digital verden. De kommer ikke til å skjønne innholdet i begrepet ”kodak moment” en gang. For de har ingen minner om Kodak og svart/hvitt film. Det finnes bare iPhone-moments for dem, og hva slags øyeblikk er egentlig det? Sånn rent kvalitetsmessig mener jeg. For ”kodak moment” betyr ikke bare å fange øyeblikket for å bringe tilbake minnene. Det er en viss form for kvalitet knyttet til dette begrepet. Gleden ved å putte et bilde ned i vannbad og se konturene av noe magisk spre seg utover det hvite arket.

Digitaliseringen ble altså Kodaks skjebne. Selskapet har drevet på i 131 år, men det begynte å butte allerede på 80-tallet da selskapet opplevde konkurranse i et marked der de frem til da hadde hatt monopol. Så kom digitaliseringen, og behovet for film ble borte over natta. Kodak forsøkte desperat å lage en billig-variant av det digitale kameraet, men var for sent ute. Mobiltelefoner med kamera var allerede blitt allemannseie, og ingen hadde behov for billigvarianten. For ca 10 år siden begynte det virkelig å surne til for Kodak. I 2003 annonserte selskapet at de ville slutte å investere i filmruller.

Da Kodak hadde sin storhetstid var de på høyde med dagens Apple eller Google. I artikkelen til The wall street journal kan man lese at de ansatte i Kodak gjerne så en film i lunsjpausen i selskapets egne kinoer eller spilte basket på Kodaks egne basketballbaner. Det hersket en følelse av uslåelighet. De kunne gjøre hva som helst.

Men denne digitaliseringen hadde de altså ikke klart å få med seg. Og da det endelig gikk opp for dem var det for sent – ingen flere ”kodak moments”.

Hvorfor må voksne prate så mye?

2012-01-05T21:49:00.004+01:00

Jeg så siste del av Dagsrevyen med en trøtt treåring på fanget. Innslaget var fra Operaen og NHOs årskonferanse. Reporteren intervjuet Kristin og Kristin – henholdsvis Halvorsen og Skogen Lund. Litt ut i intervjuet spør treåringen: - Hvorfor må voksne prate så mye, mamma? Ja, hva svarer man til sånt – annet enn: Hva synes du de heller skulle gjøre enn å prate? Treåringen tenker litt, og svarer: - De kunne jo ha drukket te eller kaffe. Det går an å skravle mens man drikker kaffe også.

Så det var altså ikke selve pratingen som fikk treåringen til å reagere, men formen. Hvis de først skulle prate så mye, eller skravle som treåringen sier, så kunne de vel gjøre det på den ”riktige” måten – over en kaffekopp.

Det var da en fantastisk observasjon fra et lite barn: At voksne skravler og drikker kaffe/te. Etter å ha gått mine egne kafferutiner etter i sømmene, har jeg konkludert med at treåringen må ha blitt eksponert for skravlende og kaffedrikkende voksne flere steder enn hjemme. Hvor møter et barn voksne?

I barnehagen – Ja, de voksne i barnehagen drikker kaffe og skravler
Hjemme – Ja, de voksne drikker kaffe og skravler
I familieselskaper – Ja, de voksne drikker kaffe og skravler
På lekeplassen – Ja, de voksne har med seg kaffe på termos og skravler

Det er nå jeg egentlig burde ha vært litt mer opptatt av hva Kristin og Kristin på TV faktisk sier om velferdsstaten, antall kommuner og finansieringen av velferdsordningene osv i fremtiden, men treåringen hadde fått meg over på et helt annet spor. Hvorfor drikker voksne så mye kaffe? (Det spørsmålet dukket opp i mitt hode – ikke treåringen sitt).

Det har lenge vært kjent at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder kaffedrikking – men hvorfor? Dette skriver SSB-magasinet:

Kaffen kom til Norge allerede på slutten av 1600-tallet, men slo ikke til som drikk før 1850-tallet. Mange setter dette i forbindelse med at det i 1842 ble ulovlig med hjemmebrent, og at kaffen ble en populær erstatning. Beregnet forbruk av kaffe per person i perioden 1866-1924 økte fra 3,25 kg til rundt 6,5 kg tidlig på 1920-tallet, det vil si lavere enn i dag. Likevel var distriktslegene svært bekymret over det økende kaffeforbruket i Norge, noe som blant annet ble påpekt i den tidlige helsestatistikken.

Legene på denne tiden kom med bekymringsmeldinger knyttet til folks inntak av kaffe. Uttalelser som denne, Fra en lege i Christians amt (Oppland), «I Lom klages over overdreven Kaffedrik og lav Sædelighed». Og denne fra Akershus: «Nydelsen af bayersk Øl og tildels stærk Kaffe stadig blev mere og mere almindelig.» Legene mente at kaffedrikkingen var en av årsakene til alle mageproblemene som folket var plaget med på denne tiden.

Det enorme antallet bekymringsmeldinger som strømmet inn fra legene på denne tiden ser ikke ut til å ha fått betydelig konsekvenser. I dag finnes det kaffemaskiner på alle arbeidsplasser med respekt for seg selv. Det finnes mennesker med doktorgrad i kaffe. Det er en kaffebar på hvert gatehjørne. Noen mener at kaffe er sunt. Og nordmenn drikker i gjennomsnitt 5 kopper kaffe daglig.

Tenk om det er de gamle legene og ikke de nye forskerne som har rett når det gjelder effekten av kaffe. Da kan det være at skattebetalernes kaffeinntak til syvende og sist faktisk har en betydning for finansieringen av velfredsordningene i Norge. Tenk om folk blir så syke av kaffen de drikker på jobb at de ikke kan arbeide. Og ikke kan betale skatt..

Det er utrolig hva som skjer når hjernen bestemmer seg for å følge tankerekken til en treåring fremfor nyhetssendingen på TV…

Irriterte Smiths-fans

2012-01-02T21:50:00.005+01:00

John Lewis er et britisk varehus som selger litt av hvert. De er relativt godt kjent for sine julereklamer, og i 2011 fikk de Smiths-fans på nakken, da de "covra" låta Please, please, please let me get what I want og brukte den som jingle til årets, (eller fjorårets blir det jo nå), julereklame. Creative Review skriver blant annet dette:

"The vagueness that makes pop songs broadly applicable, also make them vulnerable to exploitation. The use of a folked-up version of Please, Please, Please Let Me Get What I Want for John Lewis’s most recent (rather excellent) Christmas ad caused much angry quiff-wagging amongst disgruntled Smiths fans. “Please, please is our hymn about long and unrequited love, no way on earth should it be used to sell household goods,” wrote one. But here we see the illusion at work; for all we really know Morrissey could have been singing about a Dualit toaster."

Dette er en liten historie om en gutt som teller ned dagene til julaften, slik de fleste andre gutter på hans alder gjør. Låtvalget forsterker til de grader budskapet. Selve slutten er noe uventet, og kanskje er det nettopp derfor den er så vakker.

Og her er originallåta:

Nabokrangel utenfor sesong

2011-12-13T20:54:00.003+01:00

Det er våren og sommeren som er høysesong for nabokrangling skriver Aftenposten, men jeg tror at jula er en vel så fin sesong for litt nabokrangling. Tenk bare på det enorme utvalget som finnes av julepynt! Naboen liker blinkende reinsdyr og dansende nisser, mens du fortrekker et godt og gammaldags julenek. Det kan ikke bli annet enn konflikt, det. Når naboen i tillegg bestemmer seg for å plassere et gigantisk ståljuletre midt i tomtegrensa, kan det jo gå en kule varmt for selv den beste.

Nå er det jo ikke hverdagslig at julebelysning blir storpolitikk, men det har det altså blitt mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Ut fra bildet å dømme, så kunne kanskje Sør-Korea gjort seg noe mer flid med selve pynten – krana i midten for eksempel hadde jo ikke trengt å være gul. Den kunne vært svart, så hadde den gått litt mer i ett med nattehimmelen. Dette hadde mest sannsynelig ikke bedret nevneverdig på forholdet mellom Sør og Nord, men det hadde blitt penere å se på.

Nå vet jeg ikke helt hvordan regelverket er i Korea, men la oss leke med tanken at de følger norske regler. Da vil jeg ikke anbefale Nord-Korea å forsøke seg på felling av treet, for da kan erstatningen bli veldig stor, står det skrevet i Aftenpostenartikkelen. Store trær må nemlig gjenskaffes – om ikke annet mulig, så fra utlandet og kjøres med trailer til dit de skal. I tillegg kommer bistand til planting og ettersyn av trærne. Et godt tips er rett og slett å ta en prat med naboen over gjerdet. Lar det seg ikke gjøre å bli enige, bør man rådføre seg med en advokat, slik at man er sikker på at man har forstått regelverket riktig…

Forunderlig billedbruk

2011-12-10T20:37:00.003+01:00

Er du fotograf, ser det ut som om det kan være store oppdrag å hente når det gjelder å ta bilder av eldre arbeidstakere i en arbeidssituasjon. Seniorpolitikk.no har nylig sett på illustrasjonsbruken i norsk, nasjonal presse i forhold til saker som dreier seg om tidligpensjon. Ser man bare på bildene, virker det som dagens 62-åring er en mann med hatt og spaserstokk som er ute på en rusletur. Bildet står altså ikke i sammenheng med teksten, som kan fortelle at dagens 60-åringer er mye yngre enn det de var for lenge siden da pensjonsalderen ble bestemt.

Seniorpolitikk.no har videre gjort et søk i Scanpix sine illustrasjonsbilder med noen utvalgte søkeord som pensjon, tidlig pensjon og seniorer i arbeid. Det interessante er at det som dukker opp av bilder er personer som er langt eldre enn 62 år, og som driver med helt andre ting enn det å være på jobb.

Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Da er det på høy tid at disse illustrasjonene oppdateres, slik at de bygger opp under budskapet om at friske 62-åringer er viktige for arbeidslivet. I den voksende hæren av seniorer finnes det store ressurser, kunnskaper og skaperkraft som samfunnet vil ha glede av å ta i bruk i større grad enn det som gjøres i dag.

I april i år hadde jeg et debattinnlegg i Dagsavisen med tittelen "Et Norge på deltid", der jeg blant annet skriver om pensjonsreformen, fleksibilitet og friske 62-åringer.

Nytt kjøkken

2011-12-05T20:42:00.004+01:00

Det er enkelt å drømme seg bort i lekre kataloger når man for eksempel skal innrede et kjøkken. Det som ikke er fullt så enkelt er i det samme øyeblikket å forstå at det blir ikke sånn som på bildet når hele hurven inkludert bikkja osv skal ta det i bruk... Bare se her:

1: Drømmen om en ryddig kjøkkenbenk med friske markblomster og urørte frukter:

2: Blomstene er for lengst visne, i fruktskålen ligger det bananskall og epleskrotter, og du begynner å irritere deg grønn over at du valgte den sitteputen til fordel for en forlenget benkeplate:

3: Og så skal det lages minst tre måltider om dagen, oppvask skal inn og ut og bort og frem - og den sitteputen er om mulig til enda større irritasjon:

4: Til slutt går det hele i svart når selveste julemiddagen skal på bordet:

Tips for dagen: Pass deg for den store katalogfella! Den fremstiller drømmer som ALDRI kan gå i oppfyllelse!

Jula i et Excel-ark

2011-12-03T21:08:00.002+01:00

De hadde bestemt seg for en ny vri på juleforberedelsene denne gangen. Han skulle for første gang få totalansvaret for alle julegavene. Da desember allerede var godt i gang, og hun ikke hadde hørt noe om planlegging og innkjøp, begynte hun diskret å ytre frempå at det kanskje var på tide… osv. Han hadde så klart ikke tenkt i de baner ennå, og tok det hele med ro. Hun begynte å bli stresset på han sine vegne, og etter en stund tok han hintet, og satte seg ned for å få ting i boks. Kun kort tid etter, hadde han kartlagt alle ønsker og viste stolt frem et Excel-ark der radene viste avsender og kolonnene viste mottaker. På et blunk fikk hun oversikt over alle gaveinnkjøpene – inkludert dem der hun sto som mottaker. Kjapt og effektivt. Klar for å sende til nissen – eller ta med seg til det nærmeste shoppingsenteret, for å få gjort alt unna på et blunk. Han satte seg bak rattet og dro ut på handletur. Kun få timer etterpå kom han tilbake med alt handlet inn. Alle ønsker blir oppfylt også denne julen, og gavene var ferdigpakkete og klare til å legges under treet. ”Lett som en plett, hva er det du maser om, egentlig”, sier han idet han jekker en øl og setter seg i sofaen for å følge Northug i mål.

Tenk å putte jula inn i et Excel-ark, sier hun oppgitt. Rader og kolonner gir ikke rom for følelser, stemning og små hemmeligheter. Hun begynner alltid tidlig med juleforberedelsene. Hun starter det hele med en tur til NorwayDesigns papirgalleri rett overfor Saga kino i Oslo, der hun handler inn en pen notatbok og en god penn, slik at julehandlelisten blir pen å se på og kan gjemmes bort fra en nysgjerrig omverden. Samtidig finner hun vakkert julepapir, bånd og annet som ikke finnes i noen andre butikker. Dette er stemning. Dette er jul. Så fortsetter det hele med å gå og titte i butikker, spørre venner og familie om hva de ønsker seg og notere i den pene boka. Med en snirklete håndskrift blir alle ønskene godt tatt vare på. Når gavene har kommet i hus, kommer den stor innpakningsdagen. Det er et helt ritual i seg selv – tenne stearinlys, sette på julemusikk og noe varmt i koppen. Lapper, bånd, papir og annet tilbehør utover hele spisebordet. Nynner. Puster dype pust. Det er rolig selv om det er hektisk. Det er jul.

Rollebyttet har fått henne til å tenke. Det var jo en grunn til at de valgte å snu litt på saker og ting sånn i første omgang. Hun hadde de siste årene opplevd det som strevsomt å ha hele ansvaret for julen, og han ville mer enn gjerne bidra. Og innsatsen hans var så formidabel, ja helt utmerket – hun hadde ingenting å utsette. Ingen var glemt, og alle gaver var på plass der de skulle når de skulle. Men det var liksom noe som skurret for henne likevel. Det å putte alle juleforberedelsene inn i et Microsoftprodukt sto så fjernt for henne. Så fjernt at det antageligvis blir en annen fordeling på oppgavene neste år.

God jul!

Til glede og irritasjon

2011-12-01T21:32:00.004+01:00

For et par uker siden fikk jeg videresendt en e-post fra en kollega med dette skrevet i emnefeltet: "Til glede og irritasjon". E-posten inneholdt kun en lenke - ikke noe mer: http://www.prosa.no/2011/den-nye-husmorskolen/. Travel som man er, tok jeg en rask vurdering, og kastet den fort i mappen for "underholdning", hvilket betyr at jeg ikke har fått lest den før i dag. Sjelden har jeg gjort en så grådig feil vurdering! Eller, det vil si, dette er underholdene lesning fordi det er formulert og skrevet så vanvittig bra, men samtidig er temaet så viktig. Kanskje ikke så jobbrelatert - eller jo, hvis man ser litt stort på det så er det i aller høyeste grad jobbrelatert. Det jeg prøver å si er at dersom jeg skulle valgt omigjen, så hadde jeg tatt meg tid til å lese saken med en gang. Så ikke gjør den samme tabben som meg, denne er virkelig verdt tiden det tar å lese - og litt til!!

Den nye husmorskolen
En cupcake består av mel, smør og sukker. Men symboliserer de pastellfargede godbitene også feminismens død?

Så grågåsplogen i dag

2011-04-10T20:19:00.004+02:00

Når grågåsa vender plogen
mot nord,
da livnar kvart frø i skogen,
kvar blome gror.

Da gror det i unge hugar
ei ri -
Da peikar det grågåsplogar
mot ufødd tid -

Tor Jonsson
Grågås

Sunn norsk skepsis - ikke bare sunn?

2011-04-06T14:34:00.007+02:00

Det er mange år siden jeg dro til utlandet for å bli kunnskapsrik. Mye har skjedd siden den tid. Økt globalisering og internasjonal konkurranse. Nye land som hevder seg. Behovet for kunnskap av høy kvalitet og kulturforståelse på tvers av landegrenser har steget dramatisk. Jeg har tenkt: Bra! Endelig får utenlandsstudentene den anerkjennelsen de faktisk fortjener. De sitter jo med unik kunnskap på flere av områdene nevnt over. Tall fra Lånekassen viser også at det i 2009 for første gang på lenge var en oppgang i antall studenter som tok utdanningen sin i utlandet.

For noen uker siden var jeg deltaker på samlingen Kokepunktet i regi av Abelia, der temaet var internasjonal arbeidskraft. Der kom det frem synspunkter som gikk ut på at det ikke er attraktivt nok for unge norske mennesker i dag å ta utdanning i utlandet. Når de kommer tilbake til Norge for å bli en del av arbeidslivet, blir de møtt med skepsis. Det stilles spørsmålstegn ved kvaliteten på utdannelsen, og det blir sett på som et minus å ikke ha opparbeidet seg et nettverk i Norge under studietiden.

Dette er problemstillinger som er tatt rett ut ifra min virkelighet for 15 år siden! Er det virkelig ikke blitt noen forbedring på dette området? Jeg kommer aldri til å glemme mine første jobbintervjuer. Jeg misforstod stadig spørsmålet om surfing. Jeg trodde de mente surfing på nettet – om jeg var god til å finne frem informasjon og bistand på Internet. Selv om spørsmålet virket litt rart, så kan dette være en fordel innenfor mitt fagfelt, så jeg svarte etter beste evne. Men det var jo ikke det de mente. De trodde jeg hadde tilbrakt hele mitt studieopphold på strender med store bølger, tøffe karer og surfebrett. Det ble noen merkelige situasjoner som ikke førte til noen ansettelse for min del.

De aller fleste utenlandsstudenter tar sitt studieopphold på alvor. På mange måter opplever de likevel ikke å bli tatt på alvor når de kommer hjem igjen til Norge. Norge trenger nordmenn som reiser litt lenger enn Svinesund for å utvide horisonten.

Barnas jul

2010-12-02T20:24:00.006+01:00

Da jeg var barn var jeg heldig. Jeg fikk være med å pynte til jul! Hvert år fikk min Gabriel-engel hedersplassen i bokhylla. Dorullen med to piperensere stikkende ut og blondestoff pålimt med pelifix limstift var selve symbolet på julefred og lykke. På juletreet hang det glanspapir i alle regnbuens farger lenket sammen. Julekrybben var klippet og brettet i papp, og selve Jesusbarnet var en liten klump trolldeig.

Her om natten hadde jeg en marerittlignende drøm som så klart omhandlet juleforberedelser. Den inkluderte hele familien, men den eneste stemmen jeg hørte var min egen:
"Nei, nei, ikke sånn. I år er det svart som er inn. Jeg sa jo at alle kulene på treet skal være i gråtoner i år! Litt lenger til høyre. Der ja - nå henger den nøyaktig midt i vinduet. IKKE RØR!!!

Jeg bråvåknet, og hjertet banket unormalt fort. Hvorfor? Fordi drømmen var så virkelig? Fordi jeg har et sykelig behov for at alt skal matche? Fordi dette faktisk kunne blitt det mine barn forbinder med jul - en litt overopphetet mor med helt feil fokus?

Heldigvis viser kalenderen bare 2. desember, og jeg har god tid til å hente meg inn. Det skal ikke pyntes riktig ennå. Og jeg skal bruke litt tid på å bli glad i alle julefigurer som er laget av doruller, vatt og filt.

...Og hva om jeg lager et elegant hus eller noe i en litt fresh farge til alle disse figurene...

Tett på Maridalsvannet

2010-11-09T20:46:00.009+01:00

I flere dager har jeg forsøkt å finne ut av en ting, men ender faktisk opp med å skrive dette uten å ha funnet svaret: Hvilken dato låser Drikkevannsoppsynet opp portene som stenger for all ferdsel tett på Maridalsvannet, Oslos største drikkevannskilde? Og hvorfor er det plutselig lov til å bevege seg så nærme at du til og med kan ta et bad dersom lave vanntemperaturer ikke stopper deg?

Det er strenge restriksjoner knyttet til ferdsel rundt Maridalsvannet. Disse skal bidra til å opprettholde en best mulig vannkvalitet og redusere faren for at råvannet forurenses med sykdomsfremkallende mikroorganismer eller giftige kjemikalier.

En høstdag langs Maridalsvannet

Men så er det nå en gang slik at på en gitt dato sent på høsten så åpnes portene, og du kan bevege deg fritt! Det hender jeg lufter hunden i området, og her en formiddag var jommen i meg porten åpnet. Det er en fantastisk fin tur å følge stiene som går helt nedtil vannet.

Når vinteren skikkelig får satt seg, er det også full aktivitet PÅ vannet. Det er et populært sted for kitere, langrennsløpere, hundeluftere og skøyteløpere. De setter spor på langs og på tvers av vannet hele vinteren. Disse aktivitetene rammes ikke av restriksjonene nevnt over.

En aktivitet som rammes av restriksjonene er fisking. Det er forbudt å fiske i Maridalsvannet. Byråd for miljø- og samferdsel i Oslo kommune, Jøran Kallmyr (FrP), innrømmer til ABC Nyheter at det nok ikke er selve fiskingen som er hovedproblemet. Hovedproblemet er at den mennesklige aktiviteten i og rundt vannet øker. Lars Lenth og Lars Nilssen er sterkt uenige i at dette er et problem, og de har noen gode poenger i sin sak Bak maskene.

Uansett: Folkens, portene er nå åpne. Ta Kjelsås-trikken til endestasjonen, spaser forbi det nye Oset vannrenseanlegg og følg stiene tett på Maridalsvannet. Men husk for all del å legge igjen sykdomsfremkallende mikroorganismer og giftige kjemikalier hjemme.

Forandring består av 2 bestanddeler

2010-10-25T19:20:00.003+02:00

Er Seth Godin inne på noe her når det gjelder forandring i organisasjoner?

Et brev til BARE meg

2010-09-23T12:36:00.003+02:00

I går lå det et brev i postkassen med BARE mitt navn på. Det er alltid spennende. Ikke så ofte jeg får brev lenger. Jeg inntar sittende stilling, finner frem gammeldags brevåpner og lager nesten en liten seremoni ut av det hele. Jeg tar brevet forsiktig ut, og hva kan jeg lese:

Ønsker du måling av radongass i ditt hus?

Umiddelbart syntes jeg det var merkelig at brevet sto i BARE mitt navn. Det er jo ikke bare jeg som eier dette huset. Så kom jeg til å tenke på noe:

Det er jo så populært for tiden å finne målgrupper - slik at man skikkelig treffer med budskapet sitt. Og da sender man jo ikke informasjon om måling av radongass til mannen i huset. Nei, da sender man den BARE til kvinnen. For hun er superengstelig og veldig redd for radon!

Den biter jeg ikke på! Vil dere måle radonnivået i mitt hus, må dere skrive et nytt brev, og det skal være til huseierne. Så det så!

Hvorfor vi trenger sosiale medier

2010-09-10T08:29:00.003+02:00

Noen ganger finner man svar på det man lurer på, som da jeg kom over et blogginnlegg av Pernilla Jonsson der hun forteller om en ny statustrend. I mange år har det vært stor stas å vise frem bilen sin. I dag viser det seg at flere og flere har sluttet å se på bilen som et statussymbol, men heller som et hjelpemiddel som tar en fra a til b. Derfor blir det uinteressant å legge mye penger i tøff bil.

Noe har erstattet bilen som statussymbol: Opplevelser! Menneskene legger sparepengene sine i opplevelser. Opplevelser er ikke så håndfaste som en bil - vanskelig å ta med gjengen ned i garasjen for å vise frem. Men på facebook kan du formidle hva du måtte ønske. På twitter kan du ved hjelp av korte setninger fortelle hva du har opplevd. Sosiale medier gir oss rett og slett en fantastisk mulighet til å vise frem hva vi har opplevd. Så enkelt og så vanskelig..

Satt ut av bobleplast - når opplevelse betyr alt

2010-09-09T20:46:00.011+02:00

La oss si at jeg eier en kaffebar. Jeg møter en person som spør meg hva jeg driver med. Vil jeg da i 2010 svare: Jeg selger kaffe billigst i byen! Neppe. For driver du en kaffebar i 2010, så er det ikke kaffe du selger, du selger opplevelsen som knytter seg til det å nyte en deilig kopp americano, cappuccino eller espresso om du vil. Den trenger ikke være billig for at folk løper og kjøper.

La oss si at jeg trenger å fornye garderoben, og sånn helt tilfeldig stikker innom Dolce Gabbana i Barcelona. I døra venter to servicemedarbeidere som bærer meg på gullstol frem til en kopp med grønn te og stativet med t-skjorter. Jeg kommer ut med en t-skjorte sirlig innpakket i nydelig silkepapir i et lekkert handlenett og en lommebok som er betraktelig tynner enn da jeg gikk inn. Det jeg har betalt mest for er opplevelsen.

La oss si at jeg finner en vare jeg ønsker å kjøpe via internett. Jeg fyller ut der det skal fylles ut, og klikker bestillingen av gårde. Dagen etter dukker varen opp i posten: En stor, brun pappeske fylt med... BOBLEPLAST! Jeg graver dypt i esken og finner til slutt det jeg har kjøpt.

Heldigvis en meget rask levering til en meget god pris. Men hva skjedde med opplevelsen? Har ideen om at alt skal gå så fort - helst ikke mer enn ett klikk - tatt helt overhånd i e-handel? På alle andre områder er det opplevelsen som betyr alt, så da blir man jo litt satt ut av bobleplast...

Anywhere - a Travel Guide

2010-09-01T20:21:00.007+02:00

Masterstudenten Magda Lipka Falck ved konstfack i Stockholm har laget en helt spesiell Reiseguide: Anywhere - a Travel Guide. I beskrivelsen av prosjektet skriver hun så vakkert, at jeg bare må sitere:

"Det finnes mange ulike slags reiser. Noen ganger tar de oss tvers over jorden, andre ganger ut i verdensrommet eller bare rundt kvartalet. Noen ganger pågår reisen inni oss. Jeg har laget en reiseguide som befinner seg et sted midt mellom. En reiseguide som jeg håper fører deg til steder du aldri har sett før - men som du kanskje besøker hver dag. Et sted du har glemt, et sted du aldri har lett etter eller et sted som ikke finnes".

Og beskrivelsen er mye vakrere på sitt originalspråk, så sjekk ut siden hennes.

Digitalt barnebarn i analog verden

2010-08-30T19:12:00.005+02:00

Du trenger ikke lete lenge for å finne opplæring i hvordan det er å "leve" i den digitale verden. Men det finnes faktisk en gruppe der ut som ikke forstår den analoge verden. Hva gjør du den dagen det blir komplisert for 12-åringen å sende postkort til bestemor og bestefar? Den håpefulle har tatt det første steget. Postkortet er kjøpt i en kiosk på stranden. Neste steg blir verre: "Så liten plass det er til å skrive" - ordene er skrevet der adressen egentlig skal stå. Når kortet så skal sendes, ser du at forvirringen er total. Frimerke er ikke et av ordene i ordforrådet. Så når spørsmålet kommer: Hvordan får vi sendt dette?, er det du som blir fortvilet. Poden vet ikke hva en postkasse er.

Så der sitter besteforeldrene og venter på at barnebarnet skal sende et postkort, men barnebarnet aner ikke hvordan dette skal gjøres...

Det er Göran Adlén som deler denne historien i sitt trendtv.

Skal vi bytte?

2010-08-27T15:44:00.005+02:00

Her om dagen ble jeg gjort oppmerksom på følgende:

Utenfor Døvekirken i Oslo er det plassert et stort klokketårn. Utenfor Blindeforbundet i Oslo er det plassert et stort skilt. Jeg skal ikke legge meg bort i dette jeg, altså. Men kunne det ha vært på sin plass med en byttehandel?

Kj-lyden vs fremtiden

2010-08-24T14:02:00.003+02:00

Skolestart. En gjeng med spente førsteklassinger og deres foreldre – kanskje særlig deres foreldre. Jeg overhørte en bekymret mamma som hadde møtt sønnens lærer for første gang; en ung og nyutdannet sådan. Bekymringen var stor da det viste seg at læreren ikke kunne uttale kj-lyden!

En sammenblanding av kj- og sj-lyden, som lenge har kjennetegnet den litt sløve ungdommen, har sneket seg helt inn i lærerstanden. Eller: Den sløve ungdommen har sneket seg inn i lærerstanden. For jeg kan ikke annet enn å føle meg urgammel der jeg snapper opp mammaens bekymring og fint klarer å ta del i den.

Men så får jeg karret meg inn på Språkrådets sider og leser litt om fenomenet. Her er det snakk om et sammenfall mellom lyder - ikke et forfall av språket. Det er heller ikke snakk om et nytt problem. Allerede i 1940 ble sammenfallet mellom sj og kj nevnt som et mulig problem for annenklassinger i osloskolen. Utviklingen ser ut til å ha gått mye fortere de 15-20 siste årene, og sammeblandingen er mer uttalt og lettere å legge merke til. Kanskje vi rett og slett er veldig heldige som får lov til å være vitner til en språkutvikling mens den skjer.

Kanskje mammaen som er nevnt tidligere i teksten ikke har noen grunn til bekymring. Kanskje det er en mamma i D-klassen som bør bekymre seg mer. Læreren i D-klassen har nemlig nettopp passert 60, og har et enormt behov for å terpe på en lyd som i løpet av kort tid likevel er borte fra det norske språk…

Båndtvang på engangsgriller

2010-08-20T09:00:00.008+02:00

I dag er Wilma lykkelig. Det er hun egentlig hver dag, men siden 1. april har hun vært nødt til å legge bånd på seg. Det er slett ikke gøy når du er korthåret Vorstehhund og er programert til å løpe - løpe så fort du kan frem og tilbake. Aller helst med en stor pinne i munnen som forventningsfullt slippes ned ved et par føtter.

Men for å verne resten av dyreriket må Wilma føres i bånd fra 1. april - 20. august. Nå er jeg ganske usikker på om det er Wilma som utgjør den største trusselen for dyreriket i denne perioden. Båndtvang på helt andre områder hadde vært mye mer effektivt; på engangsgriller for eksempel. De blir alltid liggende igjen, og kan påføre dyr STOR skade. Er den for varm i det du skal hjem, ja så må du ha med deg et flexibånd slik at du er sikker på at grillen kommer på god nok avstand.

Hva med alle høylytte mennesker som ferdes i marka på forskjellige vis? "Hvis du ikke legger bånd på deg mellom 1. april - 20. august...osv"

Wilma, enn så lenge får vi feire 20. august med et glass champagne og en aldri så liten godbit!

Monstermast, sjøkabel, jordkabel

2010-08-19T19:55:00.005+02:00

Det er irriterende å hver gang la seg lure av de pr-skapte ordene. Nå sist: Monstermaster. Det er jo tross alt helt vanlige 132 kV høyspentkabler i luftspenn det er snakk om. Men når ordene "monstermast" og "naturperle" knyttes sammen, dannes det kraftige bilder inni hodet mitt.

Ordbildene fikk også Regjeringen til å utrede alternativet med sjøkabel på nytt. Men nå viser det seg at det ikke er helt optimalt med sjøkabel heller. Stakkars Kvam vil få et ilandføringsanlegg tett opptil bebyggelsen i Norheimsund og en kraftgate videre derfra. Da er det jo greit å ha enda en kabel å friste med - nemlig jordkabel.

Her blir det mye å velge i. Jeg tror uansett at jeg har funnet min favoritt: Menneskemastene som er utarbeidet av arkitektkontoret Choi+Shine.

Lykke til!

Foreldreløse smånøkler og elektronisk tilbehør

2010-06-30T10:41:00.006+02:00

Jeg tror jeg setter mobilen til lading, men får beskjeden: "Lading støttes ikke av dette tilbehøret." Det viser seg at jeg i farten har grepet laderen til en iPod og ikke til telefonen. Så da er det bare å stikke hånden ned i skuffen, som er fylt til randen med elektronisk tilbehør og foreldreløse smånøkler, en gang til.

Er det ikke helt utrolig hvor mye tilbehør det finnes til våre elektroniske venner? Og det tar tid å telle alle nøklene som hoper seg opp. Å kaste noe av dette er det samme som å gjøre livet enda vanskeligere. Da kan du være sikker på at pappa-hengelås dukker opp like rundt hjørnet...

Det er flere som har det som meg: The search of meaning

Når er straks tilbake?

2010-06-24T20:01:00.004+02:00

Jeg skulle vært innom en kafé som ofte benytter seg av skiltet "straks tilbake" på den stengte døren. Når jeg vil ha kaffe NÅ, så hjelper det fint lite med en stengt dør og et "straks tilbake".

På godværsdager har jeg blitt stående utenfor til innehaveren er "straks tilbake". Men det som er så fortvilende er at straks for han og straks for meg er to forskjellige ting.

Jeg hadde blitt så glad dersom innehaveren hadde vært litt mer presis. Hva skjedde for eksempel med skiltet "tilbake kl 12:30"?

Maradonametoden

2010-06-23T21:26:00.003+02:00

Når det er fotballVM må selv jeg sette av litt tid til tv-titting. Favoritt: Argentina. Hvorfor: Maradona! (Ta en titt på disse bilden. Man kan jo ikke annet enn å bli glad i denne mannen!)

Næringslivet låner til stadighet ord og uttrykk fra idretten. Og når fotballVM er over, ser jeg for meg at noe nytt vil komme på moten, nemlig Maradonametoden. Dette er rett og slett en mye mer fysisk lederstil enn det vi tidligere har vært vant med. Den kan arte seg noe i likhet med dette:

Olsen varmer opp. Det er rett før avspark. Han har pakket pc-bagen og er klar for møtet, da han stoppes av en liten mann ikledd blank dress og med hockey-krøller i nakken. Olsen sendes avgårde med pannekos, en svett hånd på hvert kinn, to knyttede never lett dunkende i brystet, klaps på baken og ordene: Dette klarer du!

Olsen småløper for å rekke det han skal, da Hansen dukker opp lettere utmattet. Mannen i blank dress forstår raskt at det er snakk om et nederlag, og benytter situasjonen til å gi Hansen en stor bamseklem: Neste gang får du mer spilletid. Vi skal klare dette sammen!

...Eller kanskje ikke. Noen ting passer rett og slett best på fotballbanen. Og der er det til gjengjeld veldig fascinerende å se på. Heia Maradona!

bareHege lager bareBarnemat

2010-06-17T09:21:00.001+02:00

Jeg er hekta på tre ting: Kutte, koke og mose. Grønnsaker kjøpes inn i store kvanta og kuttes i terninger. Terningene kokes møre og moses til en puré. Fryseren er fylt til randen av isbitbrett med aprikosmos, gulrot og pastinakk, brokkoli, søtpotet og Salmalaks. Alt for å tilfredsstille minstens gane.

Ta en titt og se hvordan bareHege gjør det: http://barebarnemat.wordpress.com/

Kvernet familie...?

2010-06-15T09:57:00.005+02:00

Det finnes munner som skal mettes, og en rekke matvarer man kan putte inn i disse munnene. Når jeg kommer til enkelte produkter i butikken, stusser jeg litt over navnvalget. Ta for eksempel familiedeig - kvernet familiedeig! Skal dette navnet fortelle meg noe om innholdet i produktet? I så fall synes jeg det er groteske greier. Jeg må hjem å sjekke ut litt nærmere.

Hos Wikipedia kan jeg lese at Familiedeig er et konstruert navn for å få frem et produkt som ikke er underlagt myndighetenes krav til definerte kjøttråvarer. Dette er altså en blanding mellom ku og gris og inneholder mye mer fett og bindevev enn vanlig kjøttdeig og karbonadedeig. Så kan man mene hva man vil om det, men heldigvis; ingenting med familier å gjøre..

Med Hellstrøm på kjøkkenbenken

2010-06-14T10:00:00.001+02:00

Middagslaging har blitt et sant mareritt. Det startet for et par måneder siden, da jeg ved et uhell stoppet å zappe ved TV3 og MasterChef. Jeg ble regelrett sugd inn i settingen, og mitt eget kjøkken ble omgjort til en arena for kokkekamp, med bedømmende mesterkokker sittende på kjøkkenbenken. Råvarer og utstyr fløy gjennom luften i et enormt tempo. Middagen ble ferdig i en fei, og jeg hørte stemmen til Hellstrøm si: Skal du servere det der? Brent smør?
Jeg snur meg og ser at det er toåringen og ikke Hellstrøm som sitter på benken. Og når sant skal sies: Hvem er vel en strengere matdommer enn en litt trassig toåring?

Kunnskap på industriens premisser

2010-06-10T21:49:00.003+02:00

Det finnes ordninger der ute som trigger lysten i meg til å starte egen bedrift. Jeg vet det er mye forarbeide - og at jeg må finne ut hva bedriften skal tilby og alt det der. Men når alt kommer til alt, så skal jeg ikke være snauere enn å innrømme at lønnsomhet er særlig viktig;-)

Så derfor starter jeg der og ser på hva som kan være gunstig:

1) Fradrag for inngående merverdiavgift
Altså jeg må ha store maskiner. Noen skikkelig dyre, plasskrevende miljøbeist av noen maskiner. For da kan jeg få trukket fra mva, og samtidig gå rett inn i neste ordning:

2) Garantiordning for kraftkrevende industri
For med disse store maskinene er det klart at jeg lett går under kategorien kraftkrevende industri, og jeg kan inngå avtale om billig strøm i mange år fremover. Dette blir bra!

3) Til slutt plasserer jeg bedriften godt og langt unna hovedstaden. Ikke nok med at jeg slipper unna skumle bakgater - det gir meg i tillegg en rekke økonomiske fordeler.

Men stopp en halv! Dette virker da ikke særlig moderne eller miljøvennlig. Og hva skal jeg egentlig med de enorme maskinene? Det er jo mye mer å hente fra menneskets egen maskin - nemlig hjernen.

Så hvis jeg begynner der da: En bedrift med kunnskap som viktigste innsatsfaktor. Hva gir det meg? Ikke særlig mye er jeg redd - med mindre vi snakker om store kraftkrevende monsterhjerner som er isolert et sted der ingen skulle tru...osv.

Nei, her er det flere enn meg som bør tenke på nytt før jeg skal prøve meg på å starte bedrift.

Seedless summer

2010-06-10T13:33:00.003+02:00

Det smaker sommer. Vannmelon og druer. Men hvor er det blitt av de brune frøene i vannmelonen og steinene i druene som man ikke kunne svelge? Det er jo behagelig å slippe og spytte de ut i ett kjør. Men har de ikke en funksjon sånn rent forplantingsmessig? Jeg er bekymret på vannmelonens og druenes vegne: Hvordan frør dere dere og blir til flere gode sommerøyeblikk?

"Dumme mamma"

2010-06-08T10:08:00.004+02:00

Det er mye som kan gå galt. Det er alle disse små brikkene som skal pusles riktig sammen for at hverdagen skal gli. Men det er lett å få is i rubben når: Det er turdag, fruktdag, grønnsaksdag og sykkeldag i barnehagen. Eldstemann skal på svømming, tett etterfulgt av dressurkurs for bikkja. Det er bare dømt til å gå i surr, og bananen gjør liksom ikke samme nytten når det egentlig var en sykkelhjelm som skulle med. Og dressurkurset blir ikke helt det samme når bikkja er glemt igjen hjemme...

Oppi det hele skal hurven ha mat, stelles og legges. Gresset klippes. Bark i bed og oljing av platting. Det er da det ringer på døra - to polakker som kommuniserer på engelsk: "We can paint your house." (Huset må males også!) If you want we can give you invoice. If not it's cheaper. We have painted Lars and Berits house up the road. (Hvem er Lars og Berit?). We never fall down ladder.

Fint det. Men her blir det ingen malejobb - hverken med eller uten invoice! Jeg hører så vidt de si i det jeg lukker døra: We have done jobs for lawyers... Unga griner, bikkja må luftes og jeg har akkurat sagt at jeg skal male huset selv! Noen ganger er jeg enig med hun på to: Dumme mamma!

NAVn og nummer gang på gang

2009-11-18T21:15:00.005+01:00

I dag fikk jeg et brev i posten - fra NAV, som kan fortelle meg at jeg i slutten av oktober fikk et barn. Og det stemmer på en prikk. Videre står det i brevet at siden både jeg og barnets far allerede er registrert som mottakere av barnetrygd i NAVs systemer, blir ikke barnetrygden igangsatt automatisk...

Neivel... Så da må vi altså søke på nytt om barnetrygd med de samme opplysningene som NAV allerede sitter med. Virker tungvindt for meg. Men antagelig helt logisk for NAV.

Politi & røver. Harde menn og deres idealer

2009-10-15T12:36:00.007+02:00

Journalisten Kjetil S. Østli har nylig gitt ut dokumentaren "Politi & røver". Det er flere som har skrevet anmeldelser av denne boken, blant andre Aftenposten og Dagsavisen. Jeg har så vidt lest halve boken, og er fascinert av dokumentaren om organisert kriminalitet, en kjeltring i tidsklemma og hva det vil si å være en ekte mann. Som Cappelen Damm selv skriver på sine Facebooksider: Boken gir et unikt innblikk i mentaliteten som preger både de kriminelle og politiet.

Boken tar utgangspunkt i et miljø som oppsto på Tveitasenteret på 70-tallet og endte med ranet av Nokas og et politidrap i 2004. Historien fortelles gjennom forfatterens kontakt og senere vennskap til spaneren Johnny Brenna og den tidligere kriminelle Petter R. Hansen.

To harde menn - en utdøende rase
Allerede tidlig i boken blir leseren presentert for to harde menn og deres mannsidealer som på mange måter er en utdøende rase. Mye har skjedd de siste 20 årene innenfor politiet. Da Johnny Brenna startet som politimann var det om å gjøre å stanse lovbrudd og håndheve loven. Biljakt var noe av det tøffeste - både for politi og røver, noe dette utdraget fra begynnelsen av boken viser:

... "-Men dere ble med! Det skal dere ha. Jeg husker vi lytta til politiradioen, og når det var husbråk et sted, gadd dere ikke stille opp. Men når noen sa "BILJAKT" over sambandet, da var ti patruljer ledige.
- Haha, ja, det var jo ikke bare dere som likte fart og spenning. Biljakter var blant det morsomste vi visste".

Politiet innhentet av kunnskapssamfunnet
Etter noen år med spaning frem og tilbake på hverandre, snek det seg et nytt begrep inn i politiborgen: Kunnskapssamfunnet. (Utdrag fra side 151-152):

..."Flere og flere praktiske profesjoner ble underlagt teoretiske krav, der man tidligere kunne komme inn i arbeidsmarkedet ved å være nevenyttig. Politiarbeidet, utført av et korps av praktikere, ble forsøkt vitenskapeliggjort. Politiledelsen forsøkte å tvinge gjennom krav om rasjonell og effektiv styring. Trenden i nasjonale og internasjonale lærebøker var en ny politimodell, kalt "kunnskapsbasert politiarbeid".

... Helene Oppen Gundhus viser i doktoravhandlingen IKT, yrkeskulturer og kunnskapsarbeid i politiet hvordan vitenskapliggjøring av politiarbeidet, som begynte på 1980-tallet, ledet til teorier om effektivisering, som igjen er preget av the hot shit innen samfunnsstyring: New Public Management (NPM), med effektivitetsmålinger, kost-nytte-vurderinger, større internkontroll, resultatindikatorer, IKT og økt målstyring.

... De nye ideene møtte kraftig motstand internt...Og Johnny Brenna? Han sto med boots og pilotbriller, kort hår og tredagersskjegg og speidet, som en John Wayne entrer en lovløs landsby. Han hadde ingen ører for IKT, kost-nytte, kunnskapsøkonomi. Han jaktet kjeltringer. Han lærte dem å kjenne, og han lærte seg selv å kjenne, som om han hadde våknet opp av en lang, dyp søvn".

Dagens mannsidealer
Selv om boken først og fremst handler om politiet og deres metoder for å bekjempe kriminalitet, synes jeg dette er noe av det bedre jeg har lest om mannsidealer og hvordan disse har forandret seg over en relativt kort tidsperiode. Interessant og underholdende lesning på en og samme tid.

Hvilken Furuholmen var det igjen...?

2009-10-04T19:47:00.004+02:00

Det er alltid moro med noen saftige skrivefeil - særlig i overskriftområdet, og særlig i papirutgaven - for da er det liksom ingen vei tilbake. Her er det altså slik at Moland har fått malaria, og Magne Furuholmen kan fortelle at Moland har høy feber. Mulig journalisten hadde A-ha på iPoden idet han skrev underoverskrift, men lenger ned i teksten har han klart å få det riktige navnet på advokaten, nemlig Morten Furuholmen. På en søndag skal det ikke mer til før jeg trekker på smilebåndet.

Et sted på Majorstuen

2009-10-01T12:56:00.002+02:00

Heder og ære til deg som gjetter hvor...

Strikk og poesi

2009-09-29T19:37:00.009+02:00

"Jeg oppfatter det fortsatt som utrolig at kombinasjonen av så uforenelige elementer - det myke garnet, de spisse pinnene, den skrevne oppskriften, den glattende heklenålen, det uhåndgripelige ved kreativitet, menneskelighet og fantasi - gjør det mulig å skape noe som rommer en bit av sjelen. Men det er altså mulig". Kate Jacobs, The Friday Night Knitting Club

(Bildet viser starten på et sjal strikket i Kid-Silk, pinne 3,5. Oppskriften finnes gratis på Garnstudio).

Hvor "up-to-date" må man være?

2009-09-28T19:36:00.006+02:00

26. september skrev e24 om Jesus som ville handlet på lavpris. 27. september arrangerte Church of England "Back to Church Sunday". Dette har vært en storstilt kampanje for å få flere folk til å gå i kirken. Church of England har blandt annet for første gang betalt for en radioreklame -en raplåt i følge e24, mens The Guardian modererer seg litt med å kalle det for "a rap-style poem".

Jeg leste altså den norske artiklen først, og ble utrolig nysgjerrig: Church of England med en raplåt! Den MÅ jeg høre. Etter få minutter på Google, fant jeg den: The Church of England's first radio ad, for "Back to Church Sunday". Og skuffet ble jeg. Dette er jo ingen raplåt. Jeg synes det er å trekke det vel langt å kalle det for et "rap-style poem" også.

Ikke nok med denne radioreklamen - det finnes også egen blogg og videoer på Youtube.

Og det er da tanken slår meg: Hvor "up-to-date" må man egentlig være? Det er ingen som forventer at Church of England skal lage en god raplåt. Sånn sett så overrasker de jo ikke. Men de skiller seg jo heller ikke ut. Du kan bruke så mange kanaler du bare ønsker, men til syvende og sist så handler det om å skille seg ut fra mengden. Jeg hadde blitt mye mer overbevist dersom Church of England kunne vist meg hva de er skikkelig gode på, på en ny måte. La oss si at denne nye måten er en raplåt, da. Men da må de jo ta den helt ut. Hyre inn Jay-Z som ble intervjuet av Skavlan fredag 25. september for eksempel.

Byggeplassen 01 : Hviskeleken

2009-06-19T10:20:00.005+02:00

Da jeg var barn fantes det en lek vi kalte for hviskeleken. Det var om å gjøre å finne på et vanskelig ord, hviske det litt fort og utydelig i øret til naboen som så etter beste evne skulle gjengi ordet videre i øret til nestemann rundt bordet. Etter en runde på kanskje ti personer, var det stor sannsynlighet for at ordet førstemann hadde kommet med var blitt til noe helt annet. Utrolig festlig.

Nå har jeg blitt altfor gammel, fanget i rutiner og voksenavgjørelser og synes ikke hviskeleken er det spor morsomt lenger - særlig ikke når det skjer på byggeplassen til trappehuset. Trappehuset skal bli kjempefint. Det kan de tekniske arkitekttegningene fortelle meg. Og i hodet mitt er det nesten ferdig innredet, med blant annet badekar på badet i kjelleren.

Vent litt. Det må byggherren få beskjed om: Bytte dusjhjørne med badekar på badet i kjelleren. Burde være en enkel sak. Ringer byggherren for å gi beskjed: Dusjhjørne skal byttes med badekar i kjelleren. Han blir stille et par sekunder før han sier: Dusjhjørne? Badekar? Det er jo ikke noe baderom i kjelleren.

Nettopp. Men jeg sitter med tegninger her som kan fortelle meg at det er et baderom i kjelleren. Hva var det som skjedde på veien? Hvem var det som hviska så utydelig at byggherren forvekslet ordet baderom med ordet teknisk rom?

Helsekort for gravide

2009-05-28T11:43:00.007+02:00

For tiden er det noe jeg passer ekstra godt på: Helsekort for gravide - et papir i to eksemplarer med gjennomslag. På dette arket står det skrevet alt som er viktig å vite om den gravide kvinnen. Du får det utdelt ved første svangerskapskontroll, og skal så vokte det med ditt liv de neste ni månedene - rett og slett en del av rugeprosessen.

Etter alvorlige blikk fra både lege og jordmor og befalinger om at "dette papiret må ikke krølles og for all del ikke mistes", gikk jeg til innkjøp av en oppbevaringsmappe i pen farge og hardt cover. Likevel har det skjedd at eksemplarene har sklidd fra hverandre, og dersom man ikke er riktig så oppmerksom, kan gjennomslaget skje heller tilfeldig. Tror eneste måten å få det nøyaktig på er å benytte seg av binders.

Det er i slike stunder jeg virkelig får lyst til å slå et slag for elektronisk pasientjournal, (EPJ). I dag finnes det da gode tekniske systemer for tilgangskontroll, loggføring (elektronisk sporing) og krypteringer etc. som fører til en bedring, ikke svekkelse av personvernet i forhold til dagens situasjon? For det må jo være det man er redd for - at personvernet ikke skal bli ivaretatt ved en eventuell overgang til elektroniske journaler.

Eller er det slik at helsepersonell er redde for å lære seg nye ting? Det kan jo være de må lære seg å håndtere en PC - noe som ikke alltid er like lett. Kan så vidt nevne et møte jeg hadde med en person i helsevesenet som var så fortvilet over at det lille tastaturet med tall helt til høyre levde sitt eget liv. Da jeg forsiktig prøvde å gi personen en innføring i NumLock av og på, tror jeg det var like før jeg fikk stilt en diagnose som kunne fått meg trygdet resten av livet.

Jeg har tidligere skrevet innlegg om møter jeg har hatt med helsevesenet. Les for eksempel: Epikrise på avveie

Kan også anbefale Abelias og NHOs brev til Stortinget om samhandling i helsesektoren

Did you know

2009-03-29T20:57:00.001+02:00

Sosiale medier

2009-03-20T18:46:00.003+01:00

Jeg har vært på Webforum 2009
Først vil jeg gratulere Arbeiderpartiet med Farmandprisen for beste nettside i Åpen klasse i 2009. En av juryens begrunnelser for førsteprisen var at nettstedet på en fin måte integrerer sosiale medier. Sosiale medier viser seg å bli en viktigere og viktigere del av verdensveven, men virksomheter, organisasjoner og politiske partier i Norge ser ut til å nøle med å ta dem i bruk. Hvorfor det?

Teknologisk kvantesprang
Valgkampen i USA i 2008 representerer et teknologisk kvantesprang. I 2004, under valgkampen mellom Bush og Kerry, fantes hverken Facebook, Twitter, YouTube, iPhone eller noen av de andre, stor plattformene vi nå kjenner. Det skulle også vise seg at kandidaten som forsto seg på de nye sosiale mediene i 2008 vant stort. I juli i fjor meldte magasinet The Atlantic at Obama i løpet av ett år samlet inn 200 millioner doller og gikk fra 0 til 700 ansatte ved hjelp av online markedsføring alene. Men Obama var - og er - ikke på nett bare for å håve inn penger. Det handler rett og slett om å være der målgruppen hans er - i dette tilfellet velgerne.

It's not about me. It's abuot you.
For mange virksomheter og organisasjoner tror jeg man klør seg i hodet og tenker: Hvordan skal jeg få målgruppene til å komme til mitt nettsted? Hva om man snudde om på spørsmålet: Hvordan kan jeg nå ut til der målgruppene mine er? Da må man tilnærme seg saken på en annen måte. Målgruppene må kontaktes. Dialog må innføres. Og med bakgrunn i tilbakemeldinger kan man utforme noe som målgruppene faktisk vil ha! Det vil ikke forundre meg dersom målgruppen svarer noe i denne retning: "Jeg ønsker å sette sammen min egen nettside med den informasjonen jeg har bruk for. Jeg befinner meg på steder som Twitter, Flickr, Facebook og Wikipedia. Informasjonen dere vil nå ut med må komme på disse plattformene for at jeg skal kunne plukke det opp".

En del av kommunikasjonsstrategien
Det er ikke sikkert Facebook er det rette stedet å være for akkurat din virksomhet. Skal man først ta valget om å gå inn i sosiale medier, er det viktig å ha en forståelse av hvorfor man gjør det. Sosiale medier skal heller ikke ta over for de tradisjonelle mediene, men fungere som et tillegg, kanskje en måte å nå ut til nye målgrupper.

Jeg har lyst til å trekke frem et par eksempler der man tar brukerne sine på alvor. Tromsø kommune har laget en fiffig liten sak de har kalt "GataMi". Her kan beboere i kommunen rapportere eller sende innspill om alt fra hull i veibanen til dårlig brøyting, og få svar direkte. Dagbladet og VG benytter Twingly i slutten av alle artiklene. På denne måten kan din blogg bli listet under en sak, dersom du skirver om det samme temaet. Har en virksomhet blogg, kan man enkelt kommentere nyheter som er av betydning for virksomheten, pinge hos Twingly og vips så har du tilgang til alle lesere av VG og Dagbladet på nett - HELT GRATIS!

Jeg tror det er viktig å følge med på utviklingen av sosiale medier på nett. Det er i denne retning nettet utvikler seg, og tar du ikke del i utviklingen nå, kan det være vanskelig å hoppe på senere!

Kommune satte krisepakka i hedgefond

2009-01-26T20:03:00.005+01:00

(Utklipp fra avis i 2011)
For nøyaktig to år siden lanserte regjeringen ei krisepakke med tiltak mot finanskrisa. I dag kan bareHege.blogspot avsløre at ikke alt gikk helt etter planen.

Kommunenes budsjetter økte med 6,4 milliarder kroner 26. januar 2009. Pengene skulle blant annet gå til oppussing av skoler, sykehjem og vann i svømmebasseng. - Det er to år siden krisepakka ble lansert, men vi har fortsatt ikke sett en dråpe vann i vårt skolebasseng, sier rektor ved ungdomsskolen i kommunen. Vi heiste flagget 26. januar 2009, og trodde penger ville komme vår vei, men den gang ei, sier hun.

Apropos vei. Det skulle også investeres i bedre veier. Blant annet trodde man at flere veier skulle få midtdelere - men her har ingenting skjedd.

6.4 milliarder kan da ikke bare forsvinne?
bareHege.blogspot har vært i kontakt med en ordfører som ønsker å være anonym. - Vi har satt pengene vi fikk i krisepakka i hedgefond. Her har vi mulighet til stor avkastning og kan på sikt få til større utbygginger og mer oppussing, sier vedkommende. Samtidig har lønningene i kommunesektoren vært lave over lengre tid, og krisepakka var en glimrende sjanse til en real lønnsvekst for kommuneansatte, fortsetter personen.

Rørleggeren mista jobben
Derfor fikk aldri Rørleggerbedriften de jobbene den hadde tenkt seg, og rørleggeren mistet jobben kun kort tid etter 26. januar 2009. Heldigvis tok krisepakka høyde for dette, og bevilget blant annet 150 millioner til etablererstipend. - Rørleggeren, som ønsker å være anonym, sier: Det er ikke bare bare å starte egen rørleggerbedrift når markedet allerede er oversvømmet med rørleggere. Omskolering er heller ikke det enkleste i verden - jeg er rørlegger av hele mitt hjerte, og det skal mye mobilisering til for å gå over i et annet yrke.

Kosovo brenner

2009-01-14T12:40:00.003+01:00

Ord som løper løpsk : 02

2009-01-13T21:49:00.003+01:00

Antagelig er det ikke bryet verdt å bite seg merke i dette ordet. Men når jeg i dag leser Dagens Næringsliv, papirutgaven, side 10, der artikkelen har følgende overskrift: Formidabel verdiskapning, skjer det jo helt automatisk ting i hodet mitt som forstyrrer veldig! Verdiskapning... Hvor kommer denne skapningen fra? Og sånn rent utseendemessig... Det tar aldri slutt heller. Snart har denne skapningen en hel familie inni hodet mitt. Lillesøstra heter faktisk nyskapning...

Vær så vennlig å fri meg fra dette. Skriv verdiskaping neste gang. Please!

Finanskrisa - et avansert kortspill

2008-12-22T19:18:00.005+01:00

Nå har jeg skjønt det. Denne finanskrisa er bare et litt avansert kortspill bestående av fem kort: Rente, skatt, finanspolitikk, pengepresse og den mystiske åtteren.

Rente
Renta i USA har aldri vært så lav som det den er nå, skriver Paul Chaffey på bloggen sin. USA har rett og slett spillt ut rentekortet, og sitter bare med fire kort igjen på hånda.

Skatt
For å få litt fart i en ellers treg økonomi, kan de som styrer landet dele ut lavere skatt. Sitter du med lavere skatt-kortet på hånden, kan du bruke mer av årslønnen på å kjøpe ting, for eksempel nytt hus.

Finanspolitikk
Dette kortet skal brukes av den norske regjeringen når den lanserer en tiltakspakke for nye investeringer 26. januar. Abelia mener at regjeringens tiltakspakke må være en kunnskapspakke, og ikke bare økt bruk av penger for å holde hjulene i gang.

Pengepresse
Dersom ingen av de overstående kortene fungerer, kan det trykkes opp flere penger, som staten må shoppe for. Og her snakker vi ikke om noen hyggelig lørdag-formiddag-shopping. I USA for eksempel må staten kjøpe opp bankenes råtne lån for å få det til å gå rundt.

Jeg vrir til...
På Island gikk det så altfor ille. De hadde ingen flere kort å spille - bortsett fra ett: Åtteren. Det visste du kanskje ikke, men med åtteren så kan du vri til den valutaen du måtte ønske. I disse dager snuser Island på euro, og da også EU-medlemskap.

Endelig fikk jeg satt denne krisa i et litt ordentlig perspektiv.

Kommet for å bli

2008-12-18T20:27:00.003+01:00

Jeg leste en artikkel i Aftenposten Innsikt i dag, Det levende leksikon, som fikk meg til å tenke på noe jeg opplevde i 1994.

Det var den gangen det gikk en del dørselgere rundt i nabolaget. Denne kvelden, da det ringte på døren, sto en mann utenfor. Han var kledd som en selger, snakket som en selger og fikk fort frem sitt budskap om salg av leksikon. Store, tunge bøker med alt du kan tenke deg av informasjon.

Jeg var skeptisk. Hadde så vidt lest om dette internettet som skulle komme, og kunne ikke helt skjønne hvordan disse tungvekterne av noen bøker skulle overleve. Men da jeg nevnte det for mannen, svarte han:

Min kjære kvinne. Internett kommer nok. Men se her da. Vi snakker om bøker med informasjon fra A til Å pluss nøkkelbind. Det er mange tusen sider! Hvordan skal du få plass til det på internett?

Så her sitter jeg da med en hyllemeter med SNL, (fra A - Å + nøkkelbind), men har jeg brukt det? NEI! Jeg skulle gitt en del for å få møte den selgeren igjen. Og jeg har replikken klar:

Du min gode mann, jeg tror internett har kommet for å bli!

Å google, googler, googla, har googla

2008-12-16T22:31:00.004+01:00

Å google har blitt et verb, og jeg er veldig god på det. Jeg googler hva det måtte være, og det er svært sjelden jeg ikke klarer å google meg frem til det svaret jeg er ute etter.

I dag fikk jeg til og med mer enn det jeg var ute etter. Jeg har to kompiser som bor i nabolandet, og av ren nysgjerrighet, (eller bare gjerrighet), skulle jeg kjapt sjekke hvor mye det vil koste meg å sende julekort i år.

Med lette fingre over tastaturet spiller jeg inn: Porto sverige i Googles søkefelt. Treff nr en er hjemmesiden til Posten - naturlig nok. Men det som tiltrekker seg min oppmerksomhet er treff nr tre: Billge flyreiser fra Sverige til Porto. Fiffig liten sak.

Sånn rent portomessig så koster det kr 9,- å sende A-prioritet til Sverige eller andre europeiske land. Det fant jeg ved å google. Hva skulle jeg gjort om jeg ikke hadde lært meg å google? Da måtte jeg ha benyttet andre verb som å gå til postkontoret for å spørre om hva det vil koste. Å google er bedre - da både går og spør jeg på samme tid.

Tingenes tyranni

2008-12-10T08:06:00.003+01:00

Julerengjøring. Vasking. Pussing. Gnikking. Gnukking. Støvsuging. Tørking. Spyling. Kosting. Rydding. Det er den ryddingen som er helt utrolig. Er det mulig å ha så mange ting? Og på toppen av alle de tingene man til vanlig har, skal man putte juleting!

Nei, takke meg til Piet Hein:

Jeg går og gør orden i 10.000 ting, jeg mente tilhørte mig-. Midt i mit slid ved et tankespring, sættes et dystert problem i sving: Ejer jeg dem eller ej? - Sandheden ligger vel deromkring, at ejer du mere end 8 ting, så ejer tingene dig.

God julerengjøring!

Klimapanel på veggene

2008-12-08T10:09:00.004+01:00

I dag, 8. desember, er det virkelig verdt å ta en titt på Asbjørns klimakalender:

Klikk her, det er gøy!

Bildet som sier mer enn 1000 ord

2008-11-18T20:51:00.004+01:00

- Dette er en skandale, sier fotograf Dag Thorenfeldt til Kampanje magasin, etter en gjennomgang av norske bedrifters pressefoto av sine ledere.

Gjennomgangen omfatter kun 16 bedrifter, men jeg er stygt redd for at det sitter mange bedriftsledere der ute med portrettfoto som hører hjemme i en annen tid. Mange har rett og slett frosset fast i mørke dresser, som Carina Laurhammer Lindberg fra McCann uttaler det.

Det er ikke uvanlig at bedrifter har et sett med fremtidsrettede verdier. Men når det kommer til portrettbilder av lederne, kan man ikke si at disse gjenspeiler verdiene. Når bedriftene svarer at man ikke har tid til å prioritere disse bildene, burde man tenke på at det faktisk er noe i utsagnet: Et bilde sier mer enn 1000 ord.

Quantum of..What?

2008-11-12T19:20:00.007+01:00

Helt siden den nye Bond-filmen hadde premiere har jeg vridd hjernen min for å finne ut hva tittelen Quantum of Solace betyr. Jommen i meg er jeg ikke den eneste som lurer: Her stiller Osenbanden det samme spørsmålet.

Advarsel: Medisinball!

2008-11-09T21:23:00.004+01:00

Jeg har nylig kjøpt meg medlemskap i et trenigsstudio. Med på kjøpet fikk jeg personlig trener i to timer. Jeg stiller opp med ambisjoner om et treningsprogram som kan hjelpe meg til å få litt volum i heller doven muskulatur. I døra blir jeg møtt av en ung franskmann med en herlig aksent på et ellers perfekt norsk. Det er han som skal piske meg rundt i disse to timene. Jeg forteller om mine ambisjoner, og han forteller at han blant annet har trent det franske landslaget i fotball. (Jeg begynner å bli litt nervøs nå, og tviler ikke et sekund på at han har mye å lære meg om trening).

Etter en kort samtale setter vi i gang. Det første han tryller frem er en medisinball. Jeg ser ballen, ligner en basketball på størrelse med en fotball, og tenker at dette blir enkelt, når han sier at vi skal kaste den til hverandre - mens jeg tar situps. Det jeg ikke vet er at medisinball er et blærebeist av en ball. Den er rett og slett ikke laget for lek og spill, som andre baller.

Jeg gjør meg klar i utgangsstilling for situps og ser franskmannen i øynene en siste gang før det smeller. For der kommer medisinballen. Jeg trodde jeg var klar - men det var til å ta i mot noe i vektklassen til en fotball. Dermed dyttes jeg brutalt tilbake i matta, blærebeiste glipper, brillene flyr og under det høyre øyet kommer det relativt raskt frem en bloduttredelse.

Franskmannen blir fra seg, men jeg tøffer meg litt ekstra og sier at neida, dette går så bra. Vi fortsetter. Dermed tryller han frem noe annet med form som en ball: Fitnessball. Denne minner meg om en stor ball med ører jeg hadde da jeg var barn. Vi kalte det for hoppeball. Den eneste forskjellen er at fitnessballen ikke har ører - altså ikke noe man kan holde seg fast i. Da ble det med ett litt unaturlig for meg. Jeg lover: Det var ingenting som minnet om fitness da jeg skulle prøve å holde balansen på denne ballen. Kaving, armer og bein. Tryning, full fart i alle retninger og rare grimaser.

Som ikke dette er nok, så finnes det en tredje type ball: Bosuball, som rett og slett er en fitnessball delt i to. Denne skal jeg også prøve å beherske i løpet av disse to timene.

Det er nå jeg skjønner hvorfor jeg aldri har vært medlem av et treningsstudio tidligere. Jeg liker jo turer i skog og mark, sykle, gå på ski og et glass rødvin om kvelden. Men når jeg sier det til franskmannen tror han, etter blikket å dømme, at jeg er en levende kontaktannonse. Så da er det på tide for meg å forlate åstedet.

For de som lurer: Treningsprogram får du ikke på disse to gratistimene. Da må du eventuelt betale for flere timer med personlig trener. Og etter denne episoden, så tror jeg at jeg drøyer det litt.

Omvendt løksuppe

2008-10-23T21:20:00.002+02:00

I kveld serveres stortingsrepresentantene blant annet omvendt løksuppe og gulløye på slottet. I morgen serverer jeg familien Bjellands fiskeboller i hvit saus med helt vanlige poteter type Beate, som sies å være den største sorten, og er en typisk høst/vinter-potet.

Apostrof s

2008-10-20T20:30:00.002+02:00

Vanligvis går jeg lange omveier for å unngå denne butikken. Jeg har rett og slett et stort problem med grove skrivefeil. Men i dag måtte jeg forbi, og da var det like greit å ta bilde av elendigheten. Mulig du får det på Runes, men jeg kommer ikke til å sette mine ben i denne butikken før de har lært seg hvordan man bruker apostrof på norsk!

Blader fra afrikansk Baobab

2008-10-13T13:08:00.005+02:00

Av alle ting, (dersom man holder urtemedisin utenfor), inneholder tørket nellikspiker mest antioksidanter skriver Aftenposten. Nå som det nærmer seg adventsappelsinmåneden, passer jo det fint.

Men så er det også andre planter som inneholder gode antioksidanter. For eksempel blader fra Baobab-treet, Amla, Okra/Gumbo og frukt fra Baobab-treet. Denne artikkelen har Aftenposten valgt å illustrere med bilder av velkjent blåbær og brokkoli. Så kjedelig! Jeg vil se Baobab, Amla og Okra:

Baobab-treet. Bladene fra dette treet inneholder 48,1 Mmol/100g i tørket tilstand.

Frukt fra Baobab-treet. Inneholder 10,8 Mmol/100g.

Dette er Amla, indisk stikkelsbær. Inneholder 261,5 Mmol/100g i tørket tilstand

Okra. Kommer fra Mali, og inneholder 4,2 Mmol/100g i tørket tilstand

Da gjenstår bare spørsmålene: Hvor får jeg tak i disse varene? Er det mulig å ha et Baobabtre i en helt vanlig, norsk verandakasse?

Ja til resirkulering!

2008-10-10T13:03:00.009+02:00

Gjett om jeg skal lage denne da! Trenger bare 29 banankasser først. Har du noen til overs så vet du hvor du skal sende dem! Det er designeren Anneke Jakobs som har kommet opp med idéen, og deler den med andre på sin nettside.

Bildet er hentet fra Anneke Jakobs nettside: http://www.annekejakobs.nl/

Borettslaget pusses opp

2008-10-07T21:30:00.001+02:00

Så nysgjerrig man blir når man går hjemme hele dagen. Alt som skjer blir til store og viktige hendelser. Bra at jeg bor i et nabolag hvor det skjer en del. For når baby sover kan jeg ta med kaffekopp, (og babycall), ut på verandaen.

Når borettslaget har bestemt seg for å male fasadene, er det ekstra stor ståhei. Jeg vet jo at polakker brukes til det meste om dagen, men at det er på denne måten det går for seg, det hadde jeg ingen anelse om. Følgende ingredienser er observert fra min veranda:

1) Norsk malemester: Sjefen. Snakker dårlig men høyt engelsk. Kommer i skjorte som det sikkert vil lønne seg å bytte snippene på. Benytter en pinne for å tegne og forklare hvordan det skal males.

2) Polsk malemester: Sjefen for de polske maleren. Snakker dårlig men lavt engelsk. Kommer i dyr og lite miljøvennlig bil. Fungerer som tolk.

3) Polske malere: De som skal utføre jobben. 5-6 stykker. Kommer i bar overkropp og shorts. Mottar instrukser fra polsk malemester på polsk. Jobber fra tidlig morgen til solnedgang.

Tilbehør:
En lift
To stiger
Par-tre malekoster til hver
Maling
Skraper

Fremgangsmåte:
Norsk malemester snakker med polsk malemester på gebrokken engelsk. "You paint like this. Then you paint like this". Det er alt han sier mens han bruker pinnen til å tegne med i grusen. Det ser ut til å være nok, for polsk malemester henvender seg til de polske malerne og forklarer videre på polsk hvordan det skal males. I og med at det bare finnes en lift som tar en person, må de andre benytte stiger eller egenskaper nedarvet fra apene for å få utført sin jobb.

De klatrer og maler og kjører lift og snakker polsk i flere dager. Innimellom kommer norsk malemester for å sjekke hvordan det går og for å si "paint like this". Polsk malemester er der for å oversette. De polske malerne maler så det spruter, og får av den grunn litt ekstra jobb med å fjerne malingflekker. Men etter noen uker blir de ferdige, og veggene ser ut som vegger skal.
Så da kan norsk malemester si til polsk malemester at han skal takke de polske malerne for godt utført jobb. Mens jeg må rette min nysgjerrighet mot noe annet.

It's still a pig

2008-10-04T05:44:00.000+02:00

"You can put lipstick on a pig - it's still a pig". Minner meg forresten om gamledager da vi hadde sminke-vorspiel. Det hendte flere ganger at katta fikk en omgang med Rouge-kosten og maskaraen. Ikke noe jeg er veldig stolt av i dag. Men uansett. Det var med katta som med grisen til Obama: Den ble aldri noe annet enn en katt selv med sminke.

Apropos steinalder

2008-10-02T20:21:00.001+02:00

Nå er tiden inne for å slå et slag for byttesamfunnet! Se hva penger har ført til: Økonomisk krise over hele linja.
Jeg går sporenstreks til den gamle damen i det fantastiske blå huset rett over gaten og spør om hun vil bytte. Jeg tar huset. Hun får min lille leilighet. Hun klager alltid over stor hage og mye husarbeid. Jeg har familie som trenger tomleplass. Vi bytter! Det er perfekt. Ingen penger. Ikke noe tull.

Epikrise på avveie

2008-10-02T19:38:00.001+02:00

Etter to døgn i korridoren ble jeg flyttet til sykehushotellet. Med epikrisen min under armen ble jeg trillet i rullestol til et hotellrom med flott utsikt. Eller det vil si: Med det som jeg trodde var min epikrise. For da jeg bestemte meg for å gå gjennom papirbunken i mappen, fant jeg plutselig et ark som beskrev utlagt tarm og andre seriøse defekter. Jeg tok en rask titt for å konstantere at tarmen fortsatt befant seg på innsiden, (man vet jo aldri hva som kan skje i narkose), og fant så ut at dette ene arket tilhørte en annen pasient. Her kunne det ha oppstått store misforståelser! Mon tro om det samme hadde skjedd dersom epikrisen var elektronisk...
Bare det å bære med seg en mappe full av viktige papirer innenfor veggene til det samme sykehuset føles jo litt steinalderaktig.

Korridorpasienten

2008-10-01T20:52:00.001+02:00

Jeg har vært så heldig at jeg nylig har tilbrakt et par døgn som korridorpasient på et sykehus i Oslo. Da får man med seg det meste. Om natten kunne jeg ligge å høre på smerteskrikene fra pasienten på rommet jeg lå utenfor. Om morgenen kom den samme pasienten, tilsynelatende frisk og opplagt, ut fra rommet med ett mål for øyet: Røykeverandaen!
Nikotinsuget førte faktisk til at pasienten kom seg ut av sengen, opp på beina og ut i frisk luft. Det var jo positivt, da.

Bildet er tatt fra min sykeseng i korridoren - og nei, lysstoffrørene kunne IKKE skrues av om natten!

Død uten oppskrift

2008-10-01T16:22:00.001+02:00

Jeg har en kompis som jobber i barnehage. Her om dagen var alle barna på tur i skogen. Plutselig stoppet et av barna opp foran en stor stein og sa: "Se, her er det noen som har dødd uten oppskrift!"

Det er flere der ute med fargefilm i hue!

Ord som løper løpsk : 01

2008-10-01T11:39:00.001+02:00

Det er alltid noen ord som løper av gårde og starter sitt eget liv:

Virkemiddelapparatet: Jeg kan se det! En stor maskin. En blanding mellom en skurtresker og en evighetsmaskin. Bråker ganske mye. Her bare baller det på seg:-)

Den nordiske modellen: Jeg tror det må være en mann. En svensk mann. Litt sånn Fredrik Ljungberg-type. Ikke rart at EU ser på denne modellen som et eksempel til etterfølgelse.

Bakteppe: Stort. Tungt. Mørkerød fløyel.

Det store bildet: Hvor stort er det? Med eller uten ramme? Hvem har malt det?

Det sitter i håndleddet

2008-10-01T10:31:00.001+02:00

Med snart 7 måneders mammapermisjon bak meg er det på tide å skrible ned noe av det jeg har opplevd. For eksempel så var jeg i butikken her om dagen - uten barnevogn. Det skjer jo ikke så ofte når man har ei lita jente som skal være med over alt. Denne gangen var jeg altså alene. Men en handlekurv kan fort virke veldig lik en barnevogn. Jeg lurer på hva de andre kundene tenkte da de så meg rugge frem og tilbake og småprate med en handlevogn med agurk, fiskegrateng og bleier... Sånt skjer altså.